Luftambulansedirektøren i intern presentasjon: «Politikken blir viktigere enn fornuften»

Luftambulansetjenestens direktør lister opp tapende flyoperatør, personell som ikke nødvendigvis er på tilbudssiden, politikere og media som utfordringene med ny operatør av ambulanseflyene. Det viser en presentasjon VG har fått innsyn i.

TILBUDSSIDEN: Der er ikke nødvendigvis personellet når ambulanseflyene bytter operatør, skriver Øyvind Juell, administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, i en presentasjon.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

nyheter

VG: 1. juli overtok selskapet Babcock driften av ambulanseflyene i Norge. Månedene etterpå har vært turbulente, med svekket beredskap i sommer og i vinter.

I nesten en uke sto fire av ti fly på bakken på grunn av tekniske problemer, mens ekstrafly ble satt inn for å sikre beredskapen.

VG har fått innsyn i en presentasjon der Øyvind Juell, administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF (LAT HF), forteller om utfordringer ved operatørbyttet.

Der er det ikke den nye operatøren, men tapende operatør, ansatte, politikere og mediene, som får gjennomgå.

PROBLEMER: Luftambulansetjenesten HF listet opp en rekke utfordringer med operatørbytte i en presentasjon.   Foto: Faksimile




SV vil hastebehandle statlig overtakelse av ambulanseflyene

Stortinget stemmer tirsdag over SVs forslag om hastebehandling av forslaget om statlig overtakelse av ambulanseflyene. – Det må skjæres gjennom, sier SV.


– Arrogant holdning

Babcock nevnes altså ikke på listen over utfordringer, men politiske diskusjoner både lokalt og nasjonalt er med. «Politikken blir viktigere enn fornuften», skriver Juell i presentasjonen.

Det får Senterpartiets Kjersti Toppe til å reagere. Hun er blant politikerne som har kritisert anbudet og Babcocks drift av ambulanseflyene, og mener at det er helt naturlig at en krise i luftambulansetjenesten fører til politisk debatt.

– Sykehus og beredskap er et politisk ansvar, og de må tåle at det blir debatt når det må settes inn krisestab, sier Toppe til VG.

– Jeg blir provosert over LAT HFs ledelse og den arrogante holdningen de har til det de holder på med. De burde lagt seg flate og sagt unnskyldning opp og i mente for det de har stilt i stand. I stedet prøver de å bagatellisere, glatte over og ikke ta ansvar.

Hun stusser over at personell som ikke nødvendigvis er på tilbudssiden nevnes som en utfordring.

– De har et stort ansvar med å lede luftambulansetjenesten, men de har ikke respekt for sin fremste ressurs, nemlig folkene som jobber der, sier Toppe.

VG har fått Øyvind Juell til å kommentere alle punktene. Se hva han svarer nederst.


Erna (81) fikk slag – ble først operert etter åtte timer

BÅTSFJORD (VG) Det tok åtte timer fra Erna Torgersen (81) fikk slag til hun var på operasjonsstuen i Tromsø. Ferden gikk med ambulanse, helikopter og fly fra Båtsfjord, via Tana og Kirkenes. Til slutt var det for sent.


LAT HF: Politisk debatt tar krefter fra jobben

Teksten i hvert kulepunkt og forklaringen under dem skal beskrive ulike utfordringer med dagens organisering og med operatørbytte, mener LAT HF-direktør Øyvind Juell.

– LAT HF skriver at «politikken blir viktigere enn fornuften». Hva mener dere med det?

– Eksempelvis tar mange til orde for å si opp avtalen til Babcock selv om det da ikke finnes noe reelt alternativ som kan overta beredskapen. Babcock har i snitt levert 90 prosent beredskap eller mer siden 1. august. Det er legitimt å mene at kontrakten bør sies opp, men en oppsigelse nå ville virkelig satt beredskapen tilbake og det over lang tid, sier Juell til VG.

– Den politiske debatten utfordrer også oss som jobber i tjenesten på en måte som tar fokus og krefter fra den jobben vi egentlig er satt til å gjøre.

Toppe understreker at hun ikke ønsker å si opp avtalen over natten, men mener 90 prosent beredskap ikke er godt nok.

– Det er et signal om at andre også kan levere skamtilbud som ikke kan overholdes. Det er ikke bare barnesykdommer på fly som er årsak til svikten, det er også en bemanningskrise som var varslet, sier hun.


Babcock-ledelsen snakker ut om beredskapen, krisen og omdømmetapet: – Det er ikke alt som kommer fram som er riktig, og ulike aktører har ulike agendaer

Babcock jobber på spreng for å få alle flyene sine på vingene – og håper på sikt å kunne vinne nordlendingers tillit.


Presentasjonen ble holdt 23. oktober i år, på et møte med den nye ekspertgruppen som skal utrede fremtidig drift av luftambulansetjenesten (se faktaboks). Både politikere og ansatte i helsetjenesten har tatt til orde for at staten selv bør drifte ambulansefly- og helikopter.

– I møtet med utvalget som skal vurdere den fremtidige organiseringen av luftambulansetjenesten, fikk Luftambulansetjenesten HF i oppgave å peke på de styrker og svakheter vi ser på dagens organisering ut fra vår erfaring med det anbudsregimet vi er satt til å drifte tjenesten under. Presentasjonen må ses i lys av denne problemstillingen, sier Juell.

– Hva var de største utfordringene ved operatørbyttet?

– Overgangsperioden både i forkant, men spesielt i etterkant av operatørbyttet. Alle baser gikk over til ny operatør på samme tidspunkt og det gjensto fortsatt en del trening før alle pilotene kunne ta i bruk den nye modellen av tjenestens kortbanefly. For å opprettholde nok beredskap måtte det leies inn mye ekstra ressurser i juli måned, sier Juell.


Luftambulansetjenesten har fremmet økonomiske krav overfor Babcock

Luftambulansetjenesten har fremmet økonomiske krav overfor Babcock for ikke levert beredskap.


– Ny operatør nevnes ikke i listen over utfordringer. Hvorfor ikke?

– Dette er mine talepunkt. Jeg brukte dem til å huske hva jeg skulle snakke om. Det var lett å huske og naturlig å snakke om ny operatør i forlengelse av punktet om avtroppende operatør. I et punkt i samme presentasjon sto det: Avhengig av at operatørene lykkes.

PROBLEMER: Luftambulansetjenesten HF listet opp en rekke utfordringer med dagens organisering i en presentasjon.  




Helse Nord mener Babcock kun kan lastes for under halvparten av de åtte uønskede hendelsene i UNNs rapport

UNN mener det har vært åtte uønskede hendelser i helga som følge av Babcocks svekkede kapasitet. Nå slår Helse Nord tilbake og mener færre enn halvparten av hendelsene kan lastes Babcocks utfordringer med ambulanseflyberedskap.


Toppe: Skylder på alle andre enn seg selv

IKKE TILFREDS: Senterpartiets Kjersti Toppe mener at ledelsen i LAT HF er arrogant.  Foto: Terje Pedersen

Med på listen er også «barnesykdommer» på nye fly og helikoptre. Tekniske problemer sørget forrige uke for at fem av ti ambulansefly måtte settes på bakken, fire av dem i flere dager, og at det ble lagt begrensninger på hva slags oppdrag de andre flyene kan ta.

– Det er alltid en risiko for at nye flytyper leveres med noen barnesykdommer. Det har vi sett mange eksempler på i kommersiell luftfart. Beech 250 er ikke en ny flytype, men en ny versjon av en velkjent flymodell. Det er brukt i luftambulansetjenesten i over 20 år, sier Juell.

– Det kom derfor overraskende på både operatør og oss som oppdragsgiver at en ny modell av den samme flytypen ble levert med så mange barnesykdommer som vi ser at disse flyene har hatt. Babcock drifter samme modell i Sverige som den vi har i Norge uten å oppleve tilsvarende utfordringer.


Høie om luftambulanse-problemene: – Jobbes på spreng for å komme tilbake til en normal situasjon

Onsdag ettermiddag møtte helseministeren UNN-ledelsen for å få et innblikk i hvordan situasjonen rundt ambulanseflyene påvirker den daglige driften på sykehuset.


Toppe mener at LAT HF har gjort en slett jobb, og burde innrømme det.

– Når de forteller om utfordringer skylder de på andre og bagatelliserer den alvorlige svikten som «barnesykdommer». De skylder på alle andre enn seg selv, sier Toppe til VG.


Dette svarer Øyvind Juell i LAT HF om punktene:
  • Tapende operatør: Ikke nødvendigvis på tilbudssiden. – Det sier seg selv at det er lite motiverende for et selskap å tape en stor og inntektsbringende kontrakt etter å ha brukt mye tid, krefter og penger på å levere et best mulig tilbud. Vår erfaring er at nye operatører gjerne tilbyr mer enn det kontrakten inneholder. En operatør som er på tur ut vil naturlig nok se dette annerledes.
  • Personell: Ikke nødvendigvis på tilbudssiden hverken i forkant eller i etterkant av bytte – Ved operatørbytte skapes det frustrasjon og usikkerhet for egen jobb blant personellet som jobber i tjenesten.
  • Personell: Krever virksomhetsoverdragelse – Hvorfor er det en utfordring at personell krever virksomhetsoverdragelse? Det er ikke en utfordring i seg selv. Å få prøvd om bytte av arbeidsgiver skal skje med virksomhetsoverdragelse er en rettighet gjennom arbeidsmiljøvernloven hvis forholdene tilsier det. Men for både operatør og ansatte vil det gå mye tid og krefter knyttet til dette. Arbeidstvister er krevende å stå i for dem som er involvert.
  • Politiske diskusjoner både lokalt og nasjonalt: Politikken blir viktigere enn fornuften – Eksempelvis tar mange til orde for å si opp avtalen til Babcock selv om det da ikke finnes noe reelt alternativ som kan overta beredskapen. Babcock har i snitt levert 90 prosent beredskap eller mer siden 1. august. Det er legitimt å mene at kontrakten bør sies opp, men en oppsigelse nå ville virkelig satt beredskapen tilbake og det over lang tid. Den politiske debatten utfordrer også oss som jobber i tjenesten på en måte som tar fokus og krefter fra den jobben vi egentlig er satt til å gjøre.
  • Media: Stor lokal, regional og nasjonal oppmerksomhet – I denne saken har Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF på det meste hatt opp imot hundre mediehendelser på en dag. Ofte stilles spørsmål der flere personer eller instanser utenfor vår egen organisasjon må involveres for å få ut korrekt informasjon. Det er svært arbeids- og tidkrevende. Såpass mye at den egentlige jobben blir skadelidende. I tillegg virker nok den store medieoppmerksomheten belastende for mange av dem som jobber i og rundt vår tjeneste.
  • Media: Sosiale medier – I sosiale medier fremsettes mange påstander og det går mange rykter. Det er milevis fra seriøs journalistikk der fakta sjekkes før publisering. Å forsøke å rette feil og påstander uten hold, ved å presentere fakta i sosiale medier er utfordrende. Det vet alle som har prøvd.
  • «Barnesykdommer» nye fly og helikoptre – Det er alltid en risiko for at nye flytyper leveres med noen barnesykdommer. Det har vi sett mange eksempler på i kommersiell luftfart. Beech 250 er ikke en ny flytype, men en ny versjon av en velkjent flymodell. Det er brukt i luftambulansetjenesten i over 20 år. Det kom derfor overraskende på både operatør og oss som oppdragsgiver at en ny modell av den samme flytypen ble levert med så mange barnesykdommer som vi ser at disse flyene har hatt. Babcock drifter samme modell i Sverige som den vi har i Norge uten å oppleve tilsvarende utfordringer. I presentasjonen nevnes også innsynsbegjæringer som en av utfordringene ved dagens organisering. Offentlighetsloven sikrer retten til innsyn i offentlige dokumenter, som for eksempel presentasjonen Juell holdt for ekspertgruppen. – Retten til innsyn er en viktig og bærende del av et demokrati. Denne kommentaren handler om ressurser. Store og mange innsyn tar tid å svare ut på en korrekt og grundig måte. Og det har vært krevende å få til når så mange har kommet samtidig.