FRA SIDELINJA:

Smitte og matematikk

– Noen sjapper har aldri vært helt stengt i Tromsø, mens Oslo har hatt et iransk terrorregime fra forbudstiden, hvor alkohol er bannlyst, skriver Herman Kristoffersen i dette innlegget.

Illustrasjonsbilde av fly med passasjerer som har på seg munnbind.  Foto: Scanpix

nyheter

Matematikk ligger nå til grunn om alt ved Koronavirusets herjinger i menneskeslekten vi er en del av.

Smittetallet, som har brent seg fast hos oss, skal for enhver pris være under 1. Det er det hellige tallet, for det avgjør så uendelig mye. Så vi stirrer på det hele tiden og er nervøs for brå og uventede endringer av det.

Vi ser også på hvor mange som er innlagt på sykehus og hvor mange som ligger i respirator. Vi lager nesten egne skjemaer for alt dette for å dokumentere utviklingen. Det går heller ingen skøyteløp for tiden og rundetidsgeneralen Per Jorsett er en litt for gammel historie nå.

Når all den informasjonen en får ut av dette så blir lagt inn i de omtalte modellene som noen lenge før oss har laget, får vi et resultat som hver eneste gang medfører at vi fortsatt sitter her på stubben vår og kjeder ræva av oss.

FHI (folkehelseinstituttet) fjernstyrer oss nå med regnestykkene sine ved hjelp av den humørfylte og dansende regjeringen vår. Vi vasker fortsatt hender og hoster nervøst inn i albuen vår, men må fortsatt sitte rolig og holde oss hjemme i vårt eget lille fengsel. Her i nord har vi i alle fall kunne ta oss en halvliter øl eller noe på kafé.

Noen sjapper har aldri vært helt stengt i Tromsø, mens Oslo har hatt et iransk terrorregime fra forbudstiden, hvor alkohol er bannlyst. Dette kommer kanskje i neste omgang til å koste Raymond Johansen makten i byen om ikke hele velgermassen i hovedstaden vår er blitt nervevrak av skrekkpropagandaen i etermediene.

Vi er dårlig i matematikk også, så elendig at vi kanskje har vi fortjent våre lidelser og isolasjon? Hvem har forresten sett disse regnemodellene man styrer epidemien etter? Hvor mange som smitter andre og så videre. Hvem er forresten disse som går rundt i nabolagene og smitter andre? Det vet vi heller ikke, etter at smitteappen trynet og enda færre tar sjansen på å laste den ned av frykt for å bli gransket av dette instituttet, FHI. Det kunne bli bilde av den koronasjuke gjengen på TV, for alt vi vet.

Vi vil ikke mer epidemi nå. Det kunne jo dukke opp et nachspiel eller noe annet et sted i nabolaget. Ingen går heller og drømmer om en stygg tekstmelding om morran om at man har tabbet seg ut og glemt å hoste inn i albuen halve natta.

Ellers så holder nyhetene på å gjøre oss gale. Vi får nye opplysninger hele tiden. Vi følger med på USA som nå har doblet det antallet døde de hadde under hele krigen i Sørøst- Asia og vi følger et Sør- Europa som nå har fått merke at de hadde gratis antibiotika til folket i en årrekke før dette kom, samt at de har en aldrende befolkning på grunn av at fødselstallet deres datt som en stein de tredve siste årene. Penicillin som de tar mot lungebetennelse virker bare ikke lenger, og en burde heller ha gasset seg i D-vitaminer og stengt alle gamlinger inne på livstid.

I Sverige, som for tiden er stengt på ubestemt tid, koster det en hjemlig karantene å dra til. Om vi mangler sykehjemsplasser i fremtiden, er det selvsagt godt å vite at det er godt om plass på svenske sykehjem i tiden som kommer etter Korona. Neste post på programmet er å lære våre eldre svensk.

Donald Trump er bekymret for den kommende valgkampen hvor han får føle en hard motvind i det grågule håret sitt etter den måten han har administrert smittekrisen og den ødelagte økonomien på. Om han blir gjenvalgt i november etter den økonomiske tsunamien, er det første gang at en president får jobben sin godkjent når økonomien ligger knust i småbiter rundt føttene hans.

Sommerferien er etter de siste såkalte smitterådene våre blitt en ren hjemmeferie. Har en ikke hytte eller noe som omtrent nitti prosent av nordmenn ikke har skaffet seg, så må en bare holde seg hjemme eller dra på en eller annen dritkjedelig tur ute i naturen. Alle vet nemlig hvor drepende kjedelig det kan være å bare måtte være et sted man hadde valgt bort i utgangspunktet.

Det er heller ingen mangel på koronanytt. Man finner det overalt i alle kanaler, men ingen slår NRK som nå satser på å få tilbake alle tidligere lyttere og seere ved å holde åpen hovedkanalen hele dagen.

Nå hører vi om land som åpner grensene sine mot naboland. Selv landene ved Middelhavet ser nå ut til å ville ta igjen noen av de tapte turistinntektene sine. De åpner opp, og både Italia og Spania rigger seg til høstferie.

Det siste reiserådet vårt er 20. august for Europa. Om en ikke følger det får en ikke engang reiseforsikring.

Vel, vel. Vi er blitt redde nok nå, og så lydige som bare frykt kan skape. Vi kapitulerte helt her om dagen, i tilfelle det hjalp, og sang nasjonalsangen på slaget ett. Vi finner også ofte knappen som slår på fjernsynet og oppdager at det er umulig å få det på uten å se Erna Solberg danse på slottsplassen.

Det er hun, kongen, helseministeren eller NRKs Halvard Sandberg som bare understreker at vi skal være kjempetakknemlige for å være norsk og ikke svensk eller noe annet dødbringende og skummelt.