«Hurtigsporet» ble ingen suksess i Norge: –Det er ikke de med utdanning som trenger hjelp

Forskere fra UiT konkluderte med at flyktningene som trengte det mest ikke ble prioritert.

HJALP IKKE RETT GRUPPE: Postdoktor ved UiT, Gunn Elin Fedreheim, er en av forskerne fra universitetet som var med på å se hvordan Hurtigsporet fungerte  Foto: Tomas Rolland, UiT

nyheter

Etter flyktningbølgen i 2015 satte regjeringen og parter i arbeidslivet i gang det landsdekkende prosjektet «Hurtigsporet» som en del av samarbeidserklæringen. Dette skulle være et samarbeid som skulle hjelpe flyktninger fortere i jobb.

«Målet med hurtigsporet er å legge til rette for en rask og direkte inkludering i arbeidslivet for innvandrere med fluktbakgrunn som kan klare seg uten lange, forutgående opplæringsløp.», skriver NAV på sin nettside.

I et samarbeid med NAV skulle en gruppe med forskere fra UiT i 2017 se på virkningene «Hurtigsporet» hadde hatt. Postdoktor ved UiT, Gunn Elin Fedreheim er en av forskerne som var med på å se etter virkninger.


Flere arbeidsinnvandrere til Norge i fjor

Nær 37.500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i fjor. Færre innvandret på flukt i 2019, mens arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.


– Vi stiller spørsmål ved om dette bare er symbolpolitikk. I 2016 var det stort fokus på flyktninger i Norge og å få de i jobb. Et slikt tiltak kan skape en tro på at noe gjøres, men det er ikke noe nytt eller en ny satsing mot det, forteller Fedreheim.

Ingen suksess

Ordningen var på plass i 2016, året etter at det kom mange tusen flyktninger til Norge. Ideen var at «Hurtigsporet» skulle hjelpe flyktninger med ulik kompetanse og utdanning ut i arbeidslivet, men det var ikke en suksessmodell forskerne fra UiT konkluderte med.

– Vi konkluderer med at «Hurtigsporet» ikke hjalp rett gruppe. Det er ikke de med utdanning som trenger hjelp, men de som virkelig trenger hjelp er for eksempel analfabeter, sier Fedreheim.

Flyktningene skulle få en grundig kartlegging av kompetanse allerede på mottakene, slik at NAV og kommunen kunne få informasjon om hva slags kompetanse som fantes hos flyktningene.


Over halvparten av fattige barn i Norge er barn av innvandrere

Til sammen bodde rundt 111.000 barn i lavinntektshusholdninger i 2018. 57 prosent av disse er barn av innvandrere, ifølge en ny rapport om integrering.


«Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging» skriver NHO.

Det kan virke som at planene ikke ble så individuelle som planlagt ifølge Fedreheim.

– I Norge er de velferdsløsningene universelle, at alle skal passe inn i den ene løsningen. Men det er ikke sånn, for vi er alle forskjellige. De vurderingene må i Norge gjøres av den enkelte som jobber med flyktningene, sier Fedreheim.

Svensk modell

Inspirasjonen for «Hurtigsporet» er hentet fra det svenske «Snabbspåret», men der den svenske modellen fungerte var ikke den norske like optimal for alle.

– I Sverige har de konkretisert forskjellige «snabbspår». Vi har ett hurtigspor som gjelder for alle. Kommer du som snekker til Sverige kommer du i et spor som retter seg mot den yrkesgruppen og der det kanskje mest har behov for språkopplæring, forteller Fedreheim.


Flertallet av lærerne klarte ikke å følge opp sårbare elever i hjemmeskole

Flere tusen sårbare elever i grunnskolen ble potensielt ikke fulgt opp i det hele tatt under perioden med hjemmeskole, viser en ny undersøkelse.


Sammen med at den norske modellen var for generell, viste intervjuer med NAV-ansatte som jobbet med å få flyktninger ut i arbeid at de ikke visste nok om hva som skulle gjøres.