Tar grep for å sikre dyrevelferden i havet: - Forferdelige tragedier under vann

Roger B. Larsen er lei av plastens dødelige effekt på sjølivet. Nå står forskeren i fronten for å utvikle nye og nedbrytbare fiskeredskaper.

UTVIKLER NYTT FISKEUTSTYR: Tidligere fisker og førsteamanuensis Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole er i forskningsfronten på utvikling av nye fiskeredskaper som brytes ned og kan spises av mikroorganismer i havet.  Foto: John Terje Eilertsen

nyheter

UiTs nye satsingsprosjekt er prosjektet «Bio-nedbrytbar plast» ved Norges fiskerihøgskole. I spydspissen av en tung nasjonal gruppe og internasjonale miljøer står tidligere fisker og førsteamanuensis Roger B. Larsen. Han har sett seg lei av effektene dagens fiskeredskaper har på sjølivet.

– Dyretragediene som plasten skaper over vann er synlig for oss. For eksempel på fugler og annet liv, men den skaper også forferdelige tragedier under vann. Dette igjen påfører fiskerinæringen et rimelig stort økonomisk tap. Plasten gir en skjult beskatning, forteller Larsen til iTromsø.

Både fisker- og forskerlivet har gitt Larsen et brennende engasjement for forskningsprosjektet om å utvikle nye fiskeredskaper.

– Hele livet har jeg vært opptatt av fiskeri. Gjennom årene med forsknings- og fiskefartøy har jeg tydelig observert at mengden plast i havet har økt. Tanken på at vi ødelegger vårt eget spiskammer, for nålevende og fremtidige generasjoner, samt et viktig næringsgrunnlag er hovedmotivasjonen for å gripe dette «ondet ved roten», forteller Larsen i sin klare tale.

BRENNER FOR FISKERI: Forsker Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole har et brennende engasjement for fiskeri og sjølivet. Nå står han i fronten for utviklingen av nye og nedbrytbare fiskeredskaper.  Foto: Ronald Johansen

«Spøkelsesfiske»

Mye av plasten som finnes i havet i dag stammer fra moderne fiskeredskaper. Dette utstyret er laget av plast som bruker lang tid på å brytes ned. Forskeren kan fortelle at enkelte tapte fiskeredskaper kan fortsette å fiske på havbunnen.


100 år gammel nordnorsk varmerekord strykes

Historisk varmerekord på Finnmarksvidda skyldes avlesningsfeil.


– Fisketeiner kan være noe herk hvis de mistes. Om de tapes og havner på havbunnen vil de fortsette å fange for eksempel fisk og krabber. Siden de er fanget i teinen vil de etter hvert dø av sult og bli agn. Da kommer det enda mer inn for å spise dem. Dette kalles «spøkelsesfiske» og kan være en form for nesten evigvarende fiskeri, forteller Larsen.

Dagens fiskeutstyr består primært av kunstfibre bygget av nylon, polyetylen, polypropen og polyester. Noe av denne plasten blir værende i havet for alltid.

– Først brytes utstyret ned i større deler kalt macroplast. Dernest vil dette brytes ned i mikroplast, som er så lite at vi ikke kan se det med øyet. Dette er det svært mye av i havet og det vil alltid være der, sier forskeren til iTromsø.

Utvikler nytt fiskeutstyr

Målet til forskergruppa er å utvikle nye og nedbrytbare fiskeredskaper. Primært satses det på tråd, tau og nettverk.


Debatt:

Norge kan lede an i kampen mot plast i Arktis

«Bevisstheten om marin forsøpling har spredt seg i hele befolkningen. Det store engasjementet kommer tydelig til uttrykk i de mange strandryddingene», skriver forfatterne av debattinnlegget.


– Vi bruker noe som heter petrokjemikalier som basis, hvor vi blant annet tilsetter diverse biologisk nedbrytbare komponenter i tauverket som gjør at mikroorganismene kan gå løs på det etter hvert. Ja, utstyret vil rett og slett bli føde for dyrelivet. Dette kalles smarte materialer og disse typene av polymerer har allerede vært prøvd og eksperimentert på, så det er ikke bare en idé, forteller Larsen.

NEDBRYTBART GARN: Fiskegarnet på dette bildet er laget av bio-nedbrytbar plast. Det er ment å være sterkt de første to til tre årene, før nedbrytningsprosessen starter. Under denne prosessen kan mikroorganismene i sjøen spise garnet. 

Forskeren kan fortelle at dette utstyret er brukt i Sør-Korea, hvor rundt 600 fiskefartøy bruker garn og teiner av bio-nedbrytbart material. Til tross for at utstyret er mer miljøvennlig er Larsen bevisst på at det må være konkurransedyktig.

– Altså det er viktig at fiskerinæringen får et produkt som kan brukes. Den bio-nedbrytbare plastikken er designet slik at den skal være sterk de to til tre første årene, men så stuper kurven og nedbrytningsprosessen starter. Sluttproduktet er CO₂ og vann, forklarer forskeren.


NordPolen plukker søppel for å integreres i samfunnet: – Dugnadsånden eksisterer ikke i Polen

Foreningen ønsker å bidra i samfunnet og skape et nettverk av polakker.


Likevel må Larsen anerkjenne at deres utstyr ikke kan konkurrere med dagens fiskeredskaper på alle plan. Derfor håper han myndighetene er villig til å bidra.

– Vi kan ikke konkurrere på pris enda. Mitt ønske er at myndighetene bidrar med å skape et incentiv om å kjøpe bio-nedbrytbart utstyr. Tross alt er dette et spørsmål som opptar allmennheten, sier Larsen til iTromsø.

Nylig fikk forskningsgruppa status som senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som normalt finansieres over en åtte års periode. Blant annet medfører dette økte ressurser til prosjektet, men om dem ikke leverer resultater i tråd med prosjektbeskrivelsen innen fem år kan prosjektet bli avsluttet.