Sett fra sidelinja:

Samarbeid i verdensklasse

Hvordan er det mulig å være så ovenpå hele vinteren?, lurer Herman Kristoffersen, som skryter av brøytebilsjåførene i denne teksten.

SKRYTER AV BRØYTEBILSJÅFØRENE: Herman Kristoffersen mener samspillet mellom maskin, eiere og sjåfører er et uslåelig lag.   Foto: Ann Sissel Jenssen

nyheter

Nå som det varme vår- og sommerværet har gjort sitt inntog i landsdelen vår skal man vel ikke snakke for mye om den snøen som falt sist vinter, men kanskje er det nettopp nå vi kan vise vår takknemlighet over det arbeidet som de store og små maskinene gjorde sist vinter når de holdt gatene og plassene våre fremkommelige og sørget for at livet, til tross for at det så svart ut enkelte dager, var til å leve med. Det rauset ned snø omtrent daglig og ingen trodde sommeren noen gang ville komme.

Det er nå vi har muligheten til å snakke om det, siden vi vet at det kommer en ny vinter om noen få måneder. Det er nå det gjelder å være klar. Så sørg nå for å få reparert snøskufla og snøfreseren før det er for sent.

Så til selve vinteren. Hvordan er det mulig å være så ovenpå hele vinteren? Tenker da på menneskene inni de store maskinene. De sitter der i allslags vær og er like blide enten det snør vannrett eller loddrett på dem. Blåser smådjevler eller sludd som renner ned vinduene i brøytemaskinen.

Utrolig. Mens huseiere og andre med ansvar for snø holder på å implodere av innestengt raseri, er de like blide og forståelsesfulle hele vinteren som på grunn av den globale oppvarmingen varer til langt ut på det vi trodde skulle være sommeren.

Ingenting av dette ser ut til å påvirke brøytemannen eller -kvinnen inne i maskinene. De som kjører rundt og fjerner snø smiler mens de på kirurgisk vis pirker bort snøen som hindrer trafikk bort fra asfalten. De stopper innimellom og en kan se smerten i ansiktet deres når de har fylt innkjørselen din med snø. Det var dessverre nødvendig denne gang av hensyn til det store bildet. Fremkommeligheten for alle. Beklageligvis.

Hvordan det er mulig å holde humøret oppe i en slik tid er et mirakel i seg selv. For alle vet hvor utrolig irriterende det kan være å finne seg innestengt av en skavle som nettopp har havnet inn i innkjørselen din. I et større perspektiv var det kanskje nødvendig. Vi ser det nå. Dessuten er det nettopp nå vi kan se tilbake på vinteren, legge ergrelsen bak oss for å samle styrke og energi til neste vinter og ny forbitrelse.

Disse store maskinene som skufler bort tonnevis med snø på null tid gjør det ikke alene. Inne i styrehuset sitter det alltid et eksemplar av en snørydder som ellers jobber med gravemaskiner og annet som krever denne spesielle innsikten som man har om en av de største kreftene på planeten vår. Det er jorden, fjellet og alt som faller ned på dette himmellegemet. Snø er noe lettere enn jord og stein, men ikke veldig mye når den blir tett og hard nok og det står en nedsnødd bil eller et hagegjerde inni der et sted.

Det er det gamle regnestykket om vekt ganger arm satt i system på byens mange gater og plasser. Det går unna i et uhyggelig tempo hvor mange års erfaring kommer til sin rett. På et øyeblikk er hele gata brøytet, og du kan nå kjøre problemfritt ut av innkjørselen din når megafresen er kjørt forbi og fjernet all sneen. Det eneste nå er at du må fjerne den lille skavlen som noen ganger ligger der. Det er en liten egeninnsats for alt det du ellers har fått ut av dette samarbeidet. For det er nettopp hva det er. Et samarbeid om å nå et større gode.

Kommunen sørger for de store maskinene. Eier noen og leier andre. Dette samspillet er så avansert at folk kommer til oss fra hele verden for å se hvordan vi i løpet av kort tid greier å fjerne slike snømengder. For at det skal være mulig må vi forlite oss på dette samarbeidet mellom huseiere med snøansvar og tungt, mellomtungt og lett utstyr. Samt en ledelse som står til høyeste karakter i logistikk.

De av oss som i et fjernsynsprogram så hvordan sentrum i løpet av en enkel natt ble tømt for enorme snømengder, fikk føle på den stoltheten det gir å være i verdensklasse. Andre steder rundt på kloden hvor man ikke har utviklet dette godt nok, må man lære av det vi gjør her i byen.

Maskiner kan alle skaffe seg. De er til salgs over hele verden, men det er inni maskinene kompetansen som bringer oss inn på toppen sitter. Maskiner kan ikke gjøre noe alene, de må kjøres av kompetente folk for å gjøre den jobben de skal.

Dette skal vi huske på nå som solen noen dager trenger gjennom skydekket og lar tankene om snøen som falt i fjor ligge der og vokse på seg en ny forståelse av hva samarbeid egentlig er. I det perspektivet får selv den snøansvarlige med den skjeve spaden sin en viss betydning ettersom brøyteskavlen blir måket sakte vekk fra innkjørselen.

Da er alle sammen en del av et samarbeid som ingen gjør bedre enn akkurat de som nå jobber i lag. Et uslåelig lag som holder byen fremkommelig hele vinteren. Takk til dere som viste oss hvordan det kunne gjøres. Vi sees til høsten.