Sett fra sidelinja:

Tillitsbasert korona-turisme til nord

Nord i Sverige eksploderer koronasmitten akkurat nå, mens ferietrafikken mellom Nord-Sverige og Nord-Norge bare kontrolleres tidvis og gjennom stikkprøver. Det er faktisk helt sant.

vignettbilde 

nyheter

« … politiet følger regjeringens strategi om en tillitsbasert tilnærming og vi har ikke ressurser nok til å bemanne grensen døgnet rundt.» sier visepolitimester i Nordland politidistrikt Arne Hammer, til VG 25.06.20, om kontrollen ved Bjørnfjell grensestasjon.

Selv om den bekymringsfulle utviklingen hos våre naboer er en kjent problemstilling, er det ikke umulig for alle svensker å besøke Norge. Studenter, familie og arbeidstakere er velkommen så lenge de generelle smittevern- og karantenereglene følges. Men nå har den nordnorske midnattssola, fjelltoppene og småseien som spretter i fjorden blitt mer attraktiv enn viljen til å følge restriksjonene.

Nord-Norge, den spredtbebygde utposten som statsministeren nylig omtalte som «langt der oppe» har blitt transitport for ukontrollert turisme, ikke bare fra Sverige. Også andre europeere bruker ruta via Søta Bror for å krysse grensa til Norge om natta, når grensestasjonen er helt ubemannet. Altså spekuleres det i den slappe regien fra norske myndigheter.

Det høres vilt ut og er en ganske utrolig situasjon. Den norske, strenge smittevernstrategien, der det meste i samfunnet ble lukket helt ned, har vært vellykket med tanke på å få kontroll på viruset, men har hatt enorme samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg har utsatte barn vært enda mer sårbare for overgrep og omsorgssvikt. En mørk bakside av en ellers vellykket epidemi-strategi. Nå er det særdeles viktig å ikke kaste bort det som er oppnådd gjennom en «tillitsbasert tilnærming» av grensekontrollen, slik at vi må møte høsten med å gå rett inn i en ny lockdown av samfunnet.

Eksplosjonen av nye smittetilfeller i Nord-Sverige er skummel og tragisk. Kanskje burde norske myndigheter stille ressurser og personell tilgjengelig for å bistå våre naboer, men det hjelper virkelig ingen å importere smitten hit.

Det er kjedelig å dra poenget om at det er så fryktelig lagt fra Løvebakken til Nord-Norge, at myndighetene glemmer at langt der oppe også er en del av nasjonen. Men det er vanskelig å komme utenom en slik retorikk når de som burde vært ansvarlige og på jobb, åpenbart har fått solstikk, heteslag, tatt ferie eller avspasering fra sitt nasjonale smittevernsamsvar.

For alle vet at det kjølige nord er det hotteste reiselivsmålet. At regionen også i år frister flere enn nordmenn bør ikke være en overraskelse. At nord, enn så lenge, også skilter med svært lav smittestatistikk, gjør oss enda mer attraktive for besøkende.

Ordføreren i Narvik, Rune Edvartsen, uttaler til VG at han er svært bekymret over situasjonen. Han ser for seg både et scenario der turister tar med seg koronasmitte til lokale, populære turistmål, men også at det skal vokse fram en generell mistenksomhet og frykt mot besøkende, fordi man ikke vet hvem som følger smittevernsregimet, og hvem som har sneket seg inn i landet på tvilsomt grunnlag.

Dermed står vi også til knes i en ny type fremmedfrykt. En ubehagelig skepsis som kan være begrunnet. Selvfølgelig må myndighetene ta grep umiddelbart.

Frps stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sa nylig til Adresseavisen at han vil ha soldater som grensevakter mellom Norge og Sverige for å stoppe den ukontrollerte turiststrømmen. Av erfaring vet vi at hver gang Amundsen roper etter stengte grenser og militær, så er behovet til stede for at noen rolige voksne tar grep gjennom tydelige og reflekterte politiske vedtak.

Vanligvis har tolletaten ansvar for grensetrafikken, men under koronapandemien har politiet overtatt jobben. Dermed må politiet få nok ressurser til å oppgradere grensekontrollen med det samme.

Noe annet vil være en fatal ansvarsfraskrivelse, ikke minst ovenfor de lokale helsetjenestene i Nord-Norge som er små og sårbare og i tillegg midt i ferieavviklingen. Det er helt unødvendig og mildt sagt idiotisk å la tilfeldighetene styre om det skal utvikle seg et episenter av koronasmitte «langt der oppe» i sommer. Altså i Nord-Norge.