Dyrebeskyttelsen snek seg inn på eiendommen til Morten (42) og tok med seg Selma og Flora

To ganger har katteier Morten Karlsen (42) møtt Dyrebeskyttelsen Tromsø i Konfliktrådet. Etter seks måneder med uenighet har Karlsen omsider fått kattene sine tilbake.

SØSKEN: Selma og Flora ble født i Narvik i 2013. De ble plassert i fosterhjem i fem år før de kom til Dyrebeskyttelsens hjelpesenter tidlig høst 2018. Kort tid etter ble de adoptert av Morten Karlsen for å bo på gården hans i Skulsfjord.  Foto: Privat

nyheter

Morten Karlsen kjøpte for tre år siden Storjord Gård med stall i Skulsfjord på Kvaløya.

Karlsen har jobbet som organisasjonspsykolog i flere år og planen var at han og samboeren skulle ta med seg de to barna på tre og elleve år og bygge nytt hus på gården i Skulsfjord.

Slik har det foreløpig ikke blitt og enn så lenge bor de i Skibotn hvor Karlsen blant annet jobber som psykolog på et rehabiliteringssenter.

GÅRD I SKULSFJORD: Her er gården på Kvaløya som Morten Karlsen eier og stallen hvor kattene Selma og Flora er plassert for å holde fugl og mus ute.  Foto: Privat

Det hadde vært stallkatter på gården tidligere som holdt fugl og mus ute. Karlsen tok derfor kontakt med Dyrebeskyttelsen i Tromsø (DBT) høsten 2018 og fikk overta de to kattene Selma og Flora som hadde vokst opp på gård i Narvik.

– Det ble en overgang for kattene, men de tilpasset seg raskt og alt gikk fint, forteller Karlsen.

– Men så i januar i år fikk jeg høre at DBT hadde vært på uanmeldt besøk i stallen min.


Dyrebeskyttelsen krever at Mickey og Mouse leveres tilbake fordi den nye eieren lar kattene leke utendørs: – Mickey er blitt en kasteball i systemet

Mickey er allerede henta og plassert i et nytt fosterhjem. Snart kommer Dyrebeskyttelsen for å hente Mouse også.


Fikk flere bekymringsmeldinger om kattene

Karlsen tok kontakt med Dyrebeskyttelsen og fikk bekreftet at de hadde vært på gården for å følge opp en bekymringsmelding om at kattene bodde på et kaldt rom og manglet mat.

– DBT mente likevel at det så rent og pent ut og at det var godt med mat til kattene. Vi ble enige om at det skulle settes på mer varme i rommet, men at det ellers var greit, forteller Karlsen.

KATTEEIER: Morten Karlsen er glad for at kampen med Dyrebeskyttelsen om eierskap til kattene nå er over. 

I februar fikk han imidlertid høre at de hadde vært på besøk på gården igjen. Nå hadde han også fått en egen uttalelse fra en veterinær om at kattene var i godt hold. Dyrebeskyttelsen var enig og mente at kattene levde et fritt liv og at dyrevelferden deres ikke var truet.

I slutten av mars tok DBT kontakt med Karlsen for tredje gang og sa at de fortsatt fikk meldinger om at det var skittent der kattene bodde og at dyrene ikke fikk nok mat.

– De skriver nå at kattene skal ha tilsyn av eier og hadde oppfattet det slik at jeg skulle bo på gården. De mener nå at dette utgjør et kontraktsbrudd, men jeg svarte at jeg ikke var villig til å returnere kattene. Kontrakten presiserer ikke at eier må bo under samme tak som kattene. Stallen har til enhver tid hatt fast ansatt med katteholdet for Selma og Flora som del av sin stillingsinstruks.


Her er kontrakten

Adopsjonskontrakt katt mellom Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø (DBT) og Morten Karlsen.

  • Fra avtalens underskrivelse har Ny eier det hele og fulle ansvar for dyret, hvilket innebærer:
  • 1) Ny eier plikter å sørge for at dyrets behov for mat, vann og mosjon blir dekket fullt ut, samt at dyret får tilstrekkelig omsorg og kjærlighet.
  • 2) Katten leveres med en måneds prøvetid slik at ny eier ikke formelt blir kattens eier før det er gått 4 uker fra dagens dato. Inntil dette tidspunktet tilhører katten fremdeles DBT, og anses kun som utlånt til Ny eier.
  • 3) Vederlag for overtagelsen er et adopsjonsgebyr på kr. 1200/1500,- som går til videre arbeid med mottak og omplassering av hjemløse dyr. [...] Dersom katten leveres tilbake etter prøvetidens utgang refunderes ikke adopsjonsgebyret.
  • 4) Ny eier forplikter seg til å holde katten inne i minimum 4 uker for at den skal bli trygg i sitt nye hjem. Kattunger skal holdes inne til de er minst 12 måneder, ettersom de ikke utvikler retningssans og orienteringsevne før de er ca 1 år.
  • 5) Ny eier plikter å sørge for at katten får nødvendig veterinærhjelp ved sykdom/skade.
  • 6) Ved ferier eller korte/lengre opphold utenfor hjemmet plikter ny eier å sørge for at dyret får et trygt oppholdt på kennel, hos dyrevenner eller at dyret får daglig stell og pass i hjemmet.
  • 7) Katten er elektronisk merket med en ID-chip. [...] Ved eierskifte, flytting eller endring av telefonnummer skal opplysningene hos DyreID oppdateres av Ny eier.
  • 8) Dersom katten forsvinner skal den etterlyses straks - og med jevne mellomrom - på Facebook, med avisannonse, oppslag på kundetavler o.l. DBT skal alltid ha melding dersom katten kommer bort.
  • 9) Dersom avlivning eller omplassering vurderes etter overtagelse av dyret, skal DBT kontaktes før dette iverksettes. DBT har da rett til å ta dyret tilbake.
  • 10) Dersom katten omplasseres til et nytt hjem skal DBT ha beskjed.
  • 11) DBT har mulighet til å foreta besøk hos Ny eier dersom det foreligger mistanke om kontraktsbrudd. Dersom forholdene ikke er tilfredsstillende hos dyret har DBT da rett til å ta dyret med seg, eventuelt hente det på et senere tidspunkt.
  • 12) Ny eier bekrefter ved sin underskrivelse av kontrakten at dyret får et hjem hvor det ikke er rusproblemer.
  • 13) Dersom Ny eier misligholder denne kontrakten, har DBT rett til å ta dyret tilbake.

Karlsen hørte ikke noe mer fra DBT og regnet med at saken var avsluttet, men det var den ikke.

– Så fikk jeg vite at det hadde vært noen på stallen og henta kattene.

Karlsen truet med å politianmelde kattetyveriet

Dyrebeskyttelsen ga ikke beskjed om at det var de som hadde henta kattene, men Karlsen var ikke i tvil. Han ringte flere i DBT og sendte e-poster, men fikk ikke svar. Først da han tok kontakt med dem på Facebook og truet med politianmeldelse hørte han fra dem.

– Da fikk jeg en e-post hvor de skrev at de hadde henta kattene og plassert dem i et krisehjem, sier han.

TOSPANN: Flora og Selma slik de ble beskrevet av Dyrebeskyttelsen i Tromsø da Morten Karlsen adopterte dem i 2018. 

Karlsen så derfor ingen annen vei videre enn å ta saken til Konfliktrådet. I juni ble det avholdt to møter som endte med at Dyrebeskyttelsen fikk frist til 25. juni med å levere Selma og Flora tilbake til Karlsen. Nylig fikk han kattene tilbake og de bor nå hos Karlsen og familien i Skibotn før de skal til Skulsfjord igjen til høsten.

– Det som ble sagt under møtene er taushetsbelagt, men resultatet ble at jeg fikk tilbake kattene og så kan folk lese hva de vil ut fra det.


Linn Ida (31) nekter å gi fra seg Mouse til Dyrebeskyttelsen, men vil ikke kjempe for å få Mickey tilbake: – Han har vært gjennom nok

Dyrebeskyttelsen har ikke henta Mouse i løpet av helga, men Linn Ida Brattli Kristiansen finner ikke ro før katten blir overført i hennes navn.


Mener Dyrebeskyttelsen må endre rutiner

Karlsen sier fredag formiddag at ID-chipen til kattene nå er overført i hans navn. Ifølge kontrakten skulle det ha skjedd fire uker etter adopsjonen, men det tok altså nesten to år.

– Det er utrolig hvordan de som stadig viser til kontraktsbrudd selv bryter kontrakten, sier Karlsen.

Han mener at Dyrebeskyttelsen i Tromsø må lære av feilene som er gjort i denne saken. Særlig opprørt er han over at DBT ikke har vært villige til å fremvise noen former for dokumentasjon for sine varsler til tross fra flere forespørsler både fra Karlsen selv og andre i stallen.

– Jeg synes det er både viktig og fint at folk varsler, men man bør også ha gode rutiner og prosedyrer for å ivareta dyreeier når man undersøker. Det er synd at de tar seg til rette på en annens eiendom uten hjemmel i loven. I tillegg reagerte jeg på at de velger å si at kattene mine er plassert i «krisehjem» fordi det sier jo liksom noe om hvor fælt de skal ha hatt det hos meg.

I SKIBOTN: Flora og Selma bor nå i Skibotn, men skal tilbake til stallen i Skulsfjord til høsten for å jage fugl og mus. 

Karlsen understreker at DBT har et viktig mandat, men mener de bør revidere sin praksis for hvordan de håndterer fremtidige varsler. Han synes at DBT enten må stramme inn kontraktene sine ytterligere slik at de kan gjøre som de vil, eller så bør de fire litt på kravene til den som adopterer katter.

– Uansett må det en endring til. De kan ikke ha en sånn cowboy-praksis hvor de kommer med påstander uten å dokumentere noe som helst. Da må de regne med reaksjoner, kommenterer han.


Dyrebeskyttelsen gir seg: Linn Ida (31) får beholde Mousen

Et halvt år etter at Linn Ida Brattli Kristiansen adopterte Mouse fra Dyrebeskyttelsen i Tromsø får hun endelig overført eierskapet av katta i sitt navn.


Dyrebeskyttelsen: «Skal stramme inn kontrakten»

Styreleder i Dyrebeskyttelsen, Therese Simonsen Rye, har fått lese saken og skriver følgende uttalelse:

«Vi i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø synes alltid det er trasig når det oppstår konflikter rundt kattene vi adopterer bort, og heldigvis skjer det sjeldent. Men når vi omplasserer over 300 katter i året, kan det dessverre skje at det oppstår uenigheter rundt de avtalene vi har inngått. Vi løste saken med Morten Karlsen i Konfliktrådet og var fornøyde med at vi til slutt kom til enighet, og regnet dermed saken som ferdig. Kattenes ID-chip ble overført i Karlsens navn etter at vi var ferdig i Konfliktrådet og innenfor avtalt frist.»

Videre skriver Rye:

«Det er svært utfordrende for Dyrebeskyttelsen når vi havner i konflikt, og vi skal bruke tiden fremover til å stramme inn kontrakten og tydeliggjøre avtalene våre, slik at det ikke skal oppstå misforståelser. Vi skjønner svært godt at folk er glade i kattene sine, og ønsker selvsagt å unngå slike konflikter. Samtidig er det vår plikt overfor våre frivillige og våre støttespillere, og ikke minst dyrene selv, at vi sørger for at kattene ender opp i gode hjem, der de får alt de trenger. Vi kommer fremover til å sikre oss at vi ikke adopterer bort dyr til eiere som ikke har tenkt å bo sammen med dem.»