Sportsmennesket Knut Bjarne Olsen er som regel å finne på Tromsdalstinden både sommer og vinter, men det er ikke alltid man har helsa med seg. I desember var han i så dårlig form at han knapt kunne gå to kilometer i Lysløypa.
– Ideen om snømåking kom på bakgrunn av at jeg hadde vært syk i over et år, og ville kombinere egentrening med å engasjere folk, sier 65-åringen.
Allerede i mai oppfordret Olsen andre til å være med å måke Sherpatrappa. Responsen lot vente på seg.
– Det var uansett for hardt til å måke ordentlig i mai. Da måtte man ha brukt øks, eller kanskje dynamitt. Jeg skrev på Facebook igjen etter Sankthans og formante til måking, men aktiviteten tok seg ikke opp før kommunen satt ut spader i juni.
Dette er det andre året kommunen setter spader ved siden av Sherpatrappa om våren, slik at turgåerne kan hjelpe snøsmeltinga.
I år var målet at trappa skulle være snøfri til 1. juli.
Tar grep for å gjøre Sherpatrappa snøfri: – Det er jo viktig å ikke bare trene rumpe og lår, men også arm-muskulaturen
Tromsø kommune har en gladmelding til alle som har savnet snømåking.
100 gikk rett forbi
I løpet av våren har Olsen måket tre ganger i Sherpatrappa. Sist gang var lørdag 11. juli. Da så han at det bare var måket fem trinn siden forrige han hadde vært der, over en uke tidligere.
Heldigvis for Olsen kom det denne dagen forbi en som var villig til å hjelpe. De kjente hverandre ikke, men det viste seg at de bodde veldig nært hverandre. Sammen måket de 30 trinn.
– Det ble en slags sport av å gjøre det ferdig da vi var to. Vi oppfordret de som passerte oss til å hjelpe til, men alle ropte bare «Godt jobba» eller «Vi skal ta det når vi kommer ned». Jeg tipper det gikk 100 folk forbi uten å bry seg. Totalt har jeg sett fire personer ta i spadene i år, forteller han.
Dette til tross for at han har sett folk skli idet de prøver å gå på snøen, helt til de gir opp og heller snur og går rundt.
TA I ET TAK: Knut-Bjarne Olsen oppfordrer alle tromsøværinger til å hjelpe til og fjerne den siste snøen som ligger igjen i Sherpatrappa. Foto: Ronald Johansen
Sammen er vi mektige
Snøen som enda ligger igjen øverst ved masta, går det imidlertid fint an å gå rundt.
Men skulle den være til irritasjon, fortvil ikke. Spadene står fortsatt der.
– Det er fortsatt trinn igjen som må måkes. Hvis flere hadde engasjert seg hadde alle kunnet ta ett trinn hver, i stedet for at en person tar 50. Sammen er vi mektige, sier Olsen, og med et smil legger han til.
– Sammen kan vi flytte fjell, eller måke snø.
Og hvem vet, kanskje snømåking faktisk er den beste medisinen?
På tross av skader og hvordan det lå an for Olsen i vinter, syklet han 12. juli Senja rundt, en etappe på 130 kilometer.
Denne store steinen rullet nedover mot Fjellheisen
Da turgåer Steinar Olsen gikk tur langs traseen under Fjellheisen torsdag kveld oppdaget han en enorm stein som hadde trillet nedover fjellsiden.
Noen som sponser varmekabler?
Olsen mener at det hadde vært flott hvis trappa kunne brukes hele året, og fleiper om at noen burde sponse med varmekabler.
– Nei, det er nok ikke realiserbart, men jeg ser for meg at man kan ta en snøfreser med seg på heisen. Med den kunne man tatt den øverste løssnøen. Freseren måtte ha hatt GPS, som når man brøyter på høyfjellsområder, sier Olsen.
Ellers oppfordrer han kommunen til å sette ut en ishakke i tillegg til spadene.