Nordnorske filmprodusenter om mangel på støtte: – Fagarbeidere trekker sørover

Mens resten av norsk regional filmbransje øker med nye tilskudd i 2020, sliter nordnorsk filmbransje.

TREKKER SØROVER: Nordnorske produsenter er redde for at manglende aktivitet i nord som følge av for lite støtte vil få fagarbeidere til å trekke sørover. Her er et bilde fra innspillingen av Breaking Surface i Lofoten. Filmen er delvis spilt inn i Lofoten, Sverige og Belgia med Inge Wegge som nordnorsk co-produsent og Filmfond Nord som investor.  Foto: Filmfond Nord

nyheter

Nordnorske filmprodusenter bekymrer seg. Midlene er urettferdig fordelt, fagarbeidere får ikke jobb i nord og den nordnorske historien forblir underkommunisert.

Tromsøværingen Viktor Enoksen er en av mange fagarbeidere fra nord som har måttet flytte sørover.

– Vi er ofte mange nordnorske som jobber på produksjoner i nord, men alle har til felles at de flytter sørover. Veldig mange flinke folk har måttet flytte. Større produksjonshyppighet nordover vil føre til at flere folk flytter hjem, sier Enoksen.


Etter økte tilskudd på 10 millioner sitter nordnorsk filmbransje igjen med smuler: – Dette er blodig urettferdig

Regjeringen har økt tilskuddene til norsk regional filmbransje med 10 millioner kroner i 2020. Filmfond Nord fikk kun 98.000 kroner. Det er under én prosent av økningen. Samtidig går mesteparten av penger i norsk filmbransje til store Oslo-produsenter.


Han synes det har vært vanskelig å få nok arbeid nordpå.

– Når det er mulighet, arbeider jeg her. Jeg har veldig lyst til å gjøre mer nordpå. Vi må ivareta historiene våre ved å ivareta de som forvalter historiene. Hvis vi ikke har en næring her, hvordan skal vi da få fortalt historiene innenfra og ikke med et blikk utenfra? Det blir en ond sirkel hvis man ikke støtter nordnorske produksjoner. Filmene blir dårligere og neste gang minsker man budsjettene.

FAGARBEIDER: Viktor Enoksen er en kjent produsent fra Tromsø. Han måtte flytte sørover for å kunne leve av arbeidet sitt.  Foto: Privat

Daglig leder i Filmfond Nord, Linda Netland synes fordelingen i norsk filmbransje er urettferdig. Etter dialog med Norsk Filminstitutt og Kulturdepartementet er det nå blitt bestemt at ordningen skal endres fra 2021. Derfor mobiliserer hun den nordnorske filmbransjen til kamp. Hun får støtte fra ryggraden av den nordnorske filmbransjen – produsentene.


Debatt:

«Det behøves en reell omfordeling av midlene, der vi i nord ikke blir skjevfordelt»

Fylkesråd for plan, økonomi og kultur, Anne Toril Eriksen Balto (Sp), har noen råd til kulturminister Trine Skei Grande.


Hjerneflukt

Merete Korsberg, filmprodusent i Fabelfjord, mener det går for lang tid mellom hver store produksjon i nord.

– Konsekvensen er at produsenter må ta ekstrajobber for å holde seg økonomisk stabile. Fagarbeidere som jobber på film har ikke nok arbeid her nord, og trekker sørover for å leve av det, sier Korsberg som stiller seg bak Filmfond Nord.

Korsberg ønsker seg mer midler til større produksjoner, oftere, men ikke minst en større selvråderett for Filmfond Nord.


STØTTER FILMFOND NORD: Merete Korsberg, filmprodusent i Fabelfjord ønsker seg mer selvråderett og midler til filmbransjen i Nord-Norge. Hun stiller seg bak Filmfond Nords daglige leder Linda Netland som synes fordelingen av midler er urettferdig.  Foto: Privat

Filmpris til Fabelfjord

Animasjonsfilmen «Menneskets opprinnelse» vant publikumsprisen under Fredrikstad animation festival.


Filmprodusent i Original Film, Mona Steffensen, merker konsekvensene av den nåværende fordelingen og at det faller så lite på Filmfond Nord og Nordnorsk Filmsenter. For tiden lager hun TV-serie om gjenreisninga av Nord-Troms og Finnmark under andre verdenskrig.

– Det har blitt en beinhard konkurranse de siste årene, og den er bare blitt mer tilspissa. Det er en fare for at færre nordnorske historier kommer frem i en allerede hardt presset bransje som bare blir strammere. Det må tilføres en rettferdig fordeling av midler. Film bygger Nord-Norge, sier Steffensen

BYGGER NORD-NORGE: Produsent Mona Steffensen i Original Film mener at den nye fordelingsmodellen for midler til norsk regional filmbransje må bli mer rettferdig. Konsekvensen er at de nordnorske fortellingene forblir underkommunisert. Hun mener nordnorsk film er med på å bygge Nord-Norge.  Foto: Privat

Pengedryss til Fabelfjord – skal lage spillefilm av «Den sommeren pappa ble homo»

Filmfond Nord har gitt et rammetilskudd for 2019/2020 på 300.000 kroner til Tromsø-baserte Fabelfjord.


«Vi vet best hvor skoen trykker»

NFI mener at det blant annet er for lav produksjonsaktivitet i nord som har ført til at det har blitt bevilget færre midler, ettersom midlene gis til fond som klarer å skape mange regionale produksjoner. Samtidig påpeker de filmfondets praksis med å gi ut flere små bevilgninger i stedet for å satse stort på færre prosjekter. Det mener Netland er selvmotsigende.

– Hvordan skal du få til store prosjekter? Hadde ikke fondet og regionen brukt utviklingsmidler ville verken filmene «Slaget om Narvik», «Rabalder», «Ishavsblod», eller «Oskars Amerika» blitt realisert, sier Netland.

KLAR TIL KAMP: Daglig leder i Filmfond Nord Linda Netland er klar til å kjempe for en bedre tilskuddsordning for den nordnorske filmbransjen.  Foto: Privat

Alle produksjonene har blitt fulgt opp av Filmfond Nord.

– NFI sitter innenfor ring tre i Oslo og mener å ha svaret på hva som er det beste for nordnorsk filmbransje. Det mener jeg er synd. Vi og vår egen nordlige bransje vet best hvor skoen trykker. Derfor har Filmfond Nord fått opp nye og større prosjekter – blant annet gjennom en tydelig utviklingsstrategi. Dette kan du ikke sitte i Oslo uten et reisebudsjett å finne ut av, sier Netland.

NFI vil ikke diktere Filmfond Nord.

– De kjenner dette best. Det er konsensus om utregningen på en fordeling som vi er åpen for å diskutere, sier Lars Løge leder for utvikling og produksjonsvdelingen i NFI.


Flere store filmproduksjoner i nord: – Som et startskudd for veddeløpshester

Over syv filmprosjekter har innspilling i sommer. Castingagent og kostymedesigner Nina Erdahl har ikke opplevd lignende på flere år. Skuespiller Kristine Hartgen priser nordnorsk filmindustri.