Interne e-poster avslører dramaet da smitteskandalen ble et faktum – kommunen følte seg bløffet av Hurtigruten

Kommunens ansatte måtte dobbel- og trippelsjekke informasjonen de fikk fra Hurtigruten, og krisestaben følte at de måtte fatte beslutninger på sviktende eller falskt grunnlag.

AVSKILTET HELSEPERSONELLET: Etter befaring om bord i «Roald Amundsen» ble helsepersonellet om bord i Hurtigruten avskiltet, og kommunen tok over ansvaret for de som var i båten.   Foto: Håkon Steinmo

nyheter

iTromsø har fått innsyn i all korrespondanse mellom Hurtigruten og Tromsø kommune knyttet til smitteutbruddet på «Roald Amundsen».

Der kommer det fram at tilliten mellom Hurtigruten og kommunen er tynnslitt, og at kommunens ansatte tidlig følte at de ikke kunne stole på informasjonen de fikk fra rederiet.

I et internt notat som ble sendt ut som e-post til toppledelsen i kommunen tirsdag 4. august står det at Hurtigruten «trolig bløffet» om at de utenlandske crewmedlemmene hadde gjennomført en 10 dagers karantene i lugarene sine.

– Vi har jobbet full tid med dette siden det smelte. Vi har vært en kjernegruppe på rådhuset med blant annet kommuneoverlegene, smittevernoverlegen, sjef for koronasenteret og ledere og ansatte i staben til Helse og Omsorg. Vi har jobbet i 12-, 14- og 16-timers dager, sier koordinator for krisestaben i kommunen, Bror Hartvigsen.

– Det skjedde utrolig mye fra det smelte den fredagen og i realiteten helt fram til nå. Meningen med e-posten var å samle litt av det vi mente og tror skjedde på denne hektiske og kaotiske fredagen. Den er å betrakte som en intern huskelapp om hva vi snakket om, legger han til.


Legerapport om «Roald Amundsen»: – Redde for å dø om bord

Korona-smittede på hurtigruten «Roald Amundsen» ble ikke isolert, og serverte mat til mannskapet mens de var smittet. Syke ansatte mistet tillit til leger og sykepleiere om bord, som brøt regler for smittevern.


Følte seg bløffet

I e-posten skriver Hartvigsen at «Jeg tror de forsøkte å bløffe oss i starten angående 10 dages karantene på lugar for utenlandsk crew. De svarte unnvikende på dette hele dagen. Vi fikk hele tiden motstridende meldinger om perioden etter de første 10 karantene-dagene, som vi nå vet ikke fant sted».

«Alt dette gjorde at vi egentlig skjønte ganske så fort at vi ikke kunne stole på opplysningene vi fikk fra hurtigruten», skriver han videre.

Det står i notatet du sendte at du tror Hurtigruten forsøkte å bløffe dere i starten om 10 dagers karantene på lugar for utenlandsk crew, hva legger du i det?

– Det var vanskelig å vite om den informasjonen vi fikk fra Hurtigruten var korrekt eller ikke. Vi har ikke noe grunnlag for å si at de bløffet, det har nå i ettertid kommet fram at de utenlandske crewmedlemmene ikke hadde en reell karantene, sier Hartvigsen.

– Vi måtte hele tiden dobbel- og trippelsjekke informasjonen. Det vanskeliggjorde jobben til kommuneoverlegen når vi skulle fatte beslutninger. Vi ønsker å fatte beslutninger basert på ting vi vet stemmer, men vi måtte ta en del beslutninger der vi var usikre på informasjonen fra Hurtigruten, legger han til.

I notatet Hartvigsen sendte ut til en rekke ansatte i kommunen står det at står det at kommunens ansatte følte ganske fort at de ikke kunne stole på opplysningene de fikk fra Hurtigruten. Og at kommuneoverlegen måtte begynne å fatte beslutninger på sviktende eller falskt grunnlag.


Hurtigrutens toppsjef inviterte pressen til møte, måtte dra etter under fire minutter

Konsernsjef Daniel Skjeldam tok seg tid til å snakke med pressen i Tromsø i fire minutter da han gjestet byen torsdag.


– Mange ting har ikke stemt

Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen har forståelse for at Hartvigsen brukte ordet «bløffe» i e-posten.

FORSTÅELSE: Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen har forståelse for at kommunens ansatte følte seg bløffet av Hurtigruten.   Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Scanpix

– Jeg kan forstå oppfatningen. Det er mange ting som ikke har stemt. Hurtigruten har gitt informasjon som har vist seg ikke å stemme, blant annet når det gjelder praksisen med karantene om bord, sier Kristoffersen.

Hurtigruten informerte etter hvert offentligheten om at de filippinske sjøfolkene ikke hadde vært i 10 dagers karantene slik alle som kommer fra utlandet skal være, men i stedet startet å jobbe på skipet med en gang de kom om bord.

– Først fikk vi opplysninger fra skipslegen at det filippinske mannskapet hadde oppholdt seg på egen lugar de første 10 dagene, men det viste seg å ikke stemme, sier Kristoffersen.


Interne e-poster: Hurtigruten-lege overrasket over at vondt i halsen er koronasymptom

En av de to skipslegene om bord på MS «Roald Amundsen» skal ha spurt om vondt i halsen var et covid-19 symptom.


Passasjerer fikk e-post om at de kunne reise

Tromsø kommune hadde også gjort en avtale med Hurtigruten om at rederiet skulle sende ut en tekstmelding til alle passasjerer om bord om at de måtte gå i karantene. Denne skulle sendes ut så raskt som mulig, men det skjedde ikke tross løfter fra kapteinen. Dermed gikk både passasjerer og ansatte som kunne ha smitte rundt i Tromsøs gater, og fikk attpåtil en e-post fra rederiet om at de kunne reise hjem.

– Vi avtalte at SMS-en skulle sendes ut umiddelbart, men den ble ikke sendt ut før utpå kvelden. Vi hadde avtalt at den skulle sendes ut. Vi valgte å sende ordlyden for tekstmeldingen til kapteinen. Den gikk ut fra oss i 12-tiden. Etter hvert skjønte vi at den ikke var sendt ut, forteller kommuneoverlegen.

Bror Hartvigsen forteller at det er noe som ble snakket om i den hektiske situasjonen.

– Det er en SMS som kommuneoverlegen har skrevet i samråd med FHI og overlevert til kapteinen før klokken 12 på fredagen, som kapteinen melder tilbake igjen at er sendt ut. Men han sender den bare videre i systemet, så han trodde sikkert selv den var sendt ut da han meldte det tilbake igjen. Jeg kan fortsatt ikke verifisere at denne SMS-en ble sendt ut med korrekt ordlyd slik den var forfattet av oss.

Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen kaller det «forferdelig dumt».

– Det var mange fra skipet som gikk rundt i Tromsø som ikke visste hva de skulle gjøre. Hadde noen av disse hatt smitte, kunne det fått store konsekvenser for lokalsamfunnet, utdyper hun til iTromsø.


Hurtigruten ønsker granskingen velkommen: – Vi er glade for at granskingen er i gang

Styret i Hurtigruten, samt konsernsjef Daniel Skjeldam ga onsdag ettermiddag en uttalelse vedrørende granskningen som nå pågår.


Ansatte måtte sjekke med sjefen

I kommunens notat blir kommunikasjonen med selskapet beskrevet som vanskelig. Blant annet må ansatte kommunen snakker med hele tiden «sjekke ting oppover i systemet» før de kunne svare på spørsmål.

– Kapteinen måtte blant andre sjekke en del ting oppover i systemet. Det var gjennomgående utover dagen at hver gang vi tok kontakt om noe måtte de alltid sjekke oppover. I denne situasjonen var vi avhengige av å få verifisert informasjon og fatte hurtige beslutninger. Da vi fikk vår kontaktperson i Hurtigruten fredag kveld hadde vi en person lokalt vi kunne gå til, som var tilgjengelig for oss 24/7 og som kunne gi oss informasjon vi trengte, samt fatte beslutninger.

Hartvigsen forteller at kontakten med Hurtigruten har vært bedre etter at de fikk oppnevnt en lokal kontaktperson fra Hurtigruten.


Kommentaren

«Hadde de vært mer påpasselige med munnbind, ville de sluppet å pålegge de ansatte munnkurv»

Koronasmitte er det ikke sikkert Hurtigruten kunne unngått. At det hele utviklet seg til å bli total solformørkelse kunne de imidlertid forhindret med litt bedre kommunikasjonshåndtering.


Fryktet passasjerer fikk ukorrekt informasjon

Passasjerene som var om bord i Hurtigruten ble etter hvert bedt av Hurtigruten om å ta kontakt med et nummer, som ifølge et notat fra kommunen gikk til et «call center» i Latvia. Ifølge notatet fryktet de at passasjerene har fått gal informasjon fra telefonoperatørene i Latvia.

BEFARING: Kommunen og UNN gjennomførte en befaring om bord i «Roald Amundsen» i midten av forrige uke.   Foto: Håkon Steinmo

– Vi fikk tilbakemelding fra passasjerer som hadde ringt et nummer fra en SMS de hadde fått. De skal ha havnet i et «call center» i Latvia, men vi vet ikke hvilken informasjon de ga til passasjerene, forteller Hartvigsen.

– For vår del var vi opptatt av at Hurtigruten skulle sende en SMS med et lokalt nummer. I denne perioden handlet det blant annet om å samle opp passasjerer som var på ulike steder i byen. Da bør man kunne ringe et lokalt nummer, si hvor man er, og få beskjed om hva man skal gjøre. Det er vanskelig for et «call center» i Latvia å svare på det, sier han.

– Svært overrasket

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten sier selskapet er overrasket over kritikken fra ansatte i Tromsø kommune.

– Vi har hatt jevnlige møter med Tromsø kommune. Blant annet har vi deltatt i mange av de daglige møtene i kommunens krisestab. Derfor er vi svært overrasket over at kommunen ikke har tatt opp denne kritikken med oss. Dette er heller ikke nevnt i referatene fra kommunens krisestabsmøter, skriver Ege i en e-post til iTromsø.

– Hurtigruten har vært tydelige på at vi har gjort feil og sviktet i hendelsesforløpet under utbruddet på MS Roald Amundsen. Det gjelder blant annet på karantenereglene, og vi har beklaget at det tok for lang tid å varsle gjestene på fredag. Men Hurtigruten har ikke prøvd å skjule noe. Vi bløffer ikke, skriver Ege videre.

– Saken rullet og gikk i både lokale og nasjonale medier hele fredag. Det var ingen som helst tvil om at det var et utbrudd om bord på MS Roald Amundsen. At vi bevisst skulle ønske å holde tilbake informasjon til våre gjester i en slik situasjon faller på sin egen urimelighet.

Oppdatering: Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at Hurtigrutens «call center» ikke ligger i Latvia, men at det delvis betjenes fra Tallinn i Estland.