Seks av ti grunnskoler har måttet avvike fra fag- og timefordelinger etter gjenåpningen

Ny statistikk viser at smitteverntiltakene i skolen førte til færre timer i enkelte fag og større kostnader for grunnskolene.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) roser skolenes håndtering av koronasituasjonen.  Foto: Christian Blom / NTB scanpix

nyheter

Regjeringen har samlet inn informasjon fra grunnskolen, for å få bedre innsikt i hva slags konsekvenser smitteverntiltakene førte til etter gjenåpningen av skolene.

– Skolene gjorde en kjempejobb da de gjenåpnet i mai, men tiltakene har gitt uheldige konsekvenser for en del av elevene. Derfor må vi alle følge smittevernrådene slik at vi kan komme tilbake til en normal skolehverdag i høst, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), i en pressemelding.


Konsekvenser

Statistikken fra grunnskolene viser at seks av ti grunnskoler måtte avvike fra fag- og timefordeling, det var de større skolene som opplevde dette mest.

Cirka hver tredje skole var nødt til å utsette gjenåpningen med inntil fire dager, etter at grunnskolene fikk tommel opp for gjenåpning i mai. I tillegg måtte litt under to prosent av skolene utsette åpningen i mer enn én uke.

To av tre elever med spesialundervisning fikk undervisning som normalt i tiden etter gjenåpningen. Ni av ti opprettholdt timeantallet med lærer. Undersøkelsen viser samtidig at omtrent halvparten av elevene med spesialundervisning knyttet til språk fikk riktig antall timer.

– Gitt den krevende situasjonen i vår, først med fysisk stengte skoler og deretter strenge smitteverntiltak, er det urealistisk å tro at undervisningstilbudet skulle være som under normale omstendigheter. Samtidig vil jeg at alle som skal ha spesialundervisning får det, og at det gis av kompetente folk, sier Melby.


Kommentaren

«Må vi gjennom samme hestekuren hvis vi får en ny koronabølge?»

Ekspertene forbereder seg på en ny økning i smittetilfeller, men mener at erfaringer gjør at vi ikke trenger å gjøre nøyaktig det samme som sist.


Økte kostnader

I tillegg oppgir 64 prosent av skolene at de hadde økte kostnader som følge av nedstengingen og hjemmeundervisningen. De økte utgiftene er blant annet knyttet til læremidler, digitalt utstyr, programvare og lisenser. 33 prosent av skolene oppgir samtidig at de har hatt reduserte kostnader som følge av nedstengingen.

Mange av skolene måtte øke bemanningen rett etter gjenåpningen, og 5.000 ansatte uten lærerkompetanse fungerte som lærere i perioden med rødt tiltaksnivå. Det var først og fremst assistenter og spesialpedagoger som måtte tre inn som lærere.