Vil gjøre Tromsø til senter for plast fra havet

De har alle gode intensjoner. Og målet er at Tromsø skal bli hovedsetet for å håndtere plast fra havområdene i nord. Og torsdag gikk startskuddet for prosjekt «Trygt i havn» .

PLASTSENTER: Havneanlegget ved Grøtsund er tiltenkt en sentral rolle i å gjøre Tromsø til senter for plast fra havområdene i arktis. Her er havnesjef Jørn-Even Hanssen og prosjektleder for "Trygt i havn", Anne Katrine Normann foran Julie Bremnes fra Marine Resycling Cluster, Knut Ivar Bendiksen fra Tromsø havn, Tony Haugen fra Nordengro og Ragnvalddur Gudmundsson fra Senter for hav og arktis.  Foto: Ronald Johansen

nyheter

Det er Senter for hav og Arktis som står bak prosjektet som omfatter en rekke ulike aktører.

– 80 prosent av den plasten som finnes i havområdene i nord kommer fra vår egen virksomhet til havs, som havbruk og fiskeri, forklarer senterets direktør Jan-Gunnar Winther.

Derfor er både fiskerinæringen, avfallsbransjen og havforskere med på det Winther karakteriserer som en forpliktelse til å gjøre noe med det store plastproblemet i havområdene.

– Vi har høye ambisjoner og vi må ha med de ulike aktørene fordi ting henger sammen her. Så prosjektet vil egentlig både dreie seg om å endre materialvalg, se på alternative produkter til å samle og ikke minst håndtere avfallet og kanskje også utnytte det som en ressurs, forklarer han.

FORPLIKTELSE: Direktør for Senter for hav og arktis, Jan-Gunnar Winther er glad for å ha fått et forpliktende samarbeid med ulike aktører for å gjøre noe med plast i havområdene i nord. 

Plast fra hele Arktis

– Vi tenker at dette både må handle om å hindre at man mister plast i havet og at man får på plass gode løsninger for å ta imot det på land. Og det er her vi tenker at Tromsø kan bli et mottak for hele Arktis i en industriell skala, sier Winther.

Og det er havneområdet ved Grøtsund man ser for seg at mottaket skal være. Havnedirektør Jørn-Even Hansen viser fram det store og relativt ubrukte industriområdet knytta til havna.

– Vi har store arealer tilgjengelig og ser for oss at her kan det etableres mottak for plast. ikke nødvendigvis at fiskerne tar turen hit utelukkende for å levere, men at det like gjerne kan etableres ordninger med innlevering i flere havner, men at det finnes logistikkløsninger slik at alt kan samles og bearbeides her, forklarer han.

Større trafikk til havneområdet kan dog bety utbedring av veinettet og utbygging av gang- og sykkelsti lokalt.

– For tanken er ikke at plasten skal lagres her som på ei fylling. Det må i stedet etableres et system for å sortere og bearbeide med tanke på videre utnyttelse, forklarer han.

MLJØPOSISJON: Havnesjef Jørn-Even Hanssen i Tromsø vil gjerne at havna skal ta en sentral miljørolle i nordområdene.  

Forplikter

Hansen sier ambisjonen er at Tromsø havn skal ta en miljøposisjon og bli ledende i Arktis med tanke på å ta hånd om plast fra havområdene i nord.

Anne Katrine Normann er prosjektleder for "Trygt i havn".

Hun erkjenner at det foreløpig er et prosjekt helt i startfasen mer prega av gode tanker enn håndfaste planer.

– Men målet er at vi skal jobbe sammen og få med hele verdikjeden til noe håndfast. Og starten i dag forplikter aktørene, sier hun.

Jan-Gunnar Winther er glad for at aktører fra både fiskerinæringa, kommunen, havnevesenet og avfallsaktører viser vilje til et felles løft.

– Sannsynligvis kan det at vi tar et slikt samfunnsansvar med tanke på plast fra havet også være et konkurransefortrinn, sier han.

– Men nylig kom det fram at det er nytteløst å samle plast fra havet. Man burde heller konsentrere seg om å rydde i fjæra?

– Det kan etterlate seg et uheldig inntrykk av at det ikke nytter. Det som er nytteløst er å forsøke å samle mikro- og nanoplast, plast som har kommet inn i organismer eller plast som ligger på store havdyp. En plass går naturligvis grensen for hva som er hensiktsmessig og miljømessig forsvarlig. Men mengden plast i havet vokser kolossalt, og det er mye vi kan gjøre, og det strekker seg fra dem som produserer plast til de som bruker plastprodukter, forklarer han.


Tar grep for å sikre dyrevelferden i havet: - Forferdelige tragedier under vann

Roger B. Larsen er lei av plastens dødelige effekt på sjølivet. Nå står forskeren i fronten for å utvikle nye og nedbrytbare fiskeredskaper.



Gir en million til opprydding av plast og søppel

Norges Råfisklag deler ut en million kroner til ryddeaksjoner fra Nordmøre til Finnmark.