Her leter de etter plastsøppel med droner

Strendene i Troms og Finnmark skal nå saumfares med drone for å lete etter plastsøppel. Målet med millionprosjektet er å lage et effektivt verktøy for å kartlegge plastforurensing.

SØPPELKARTLEGGING: Akvaplan-niva skal finne effektive måter å bruke droner på å kartlegge søppel i strandsonen.   Foto: Akvaplan-niva

nyheter

Plastsøppel både i havet og langs strendene har blitt et stadig større problem, og årlig samles det tonnevis langs kysten.

Men hvor ligger søppelet, og hvor er problemet størst?

Det skal prosjektet DIMARC (Detecting, identifying and mapping plastic in the Arctic using robotics and digital solutions) bidra til å finne ut av.

Altså et prosjekt som går på å kartlegge plastsøppel ved hjelp av ny teknologi, ledet av Akvaplan-niva, som er et datterselskap av Norsk institutt for vannforskning. (NIVA)

Frank Beuchel er seniorforsker og en av dem som står bak prosjektet:

– Vi skal både kartlegge hvor søppelet er, og ikke minst lage gode metoder for hvordan man kan bruke nye verktøy for å gjøre en slik kartlegging. Og det vil være nyttig kunnskap for både kommuner og andre myndigheter, forteller Beuchel

Allerede er det gjennomført forsøk på Vannøya og Rebbenesøya i Troms og Porsanger og Alta i Finnmark.


Vil gjøre Tromsø til senter for plast fra havet

De har alle gode intensjoner. Og målet er at Tromsø skal bli hovedsetet for å håndtere plast fra havområdene i nord. Og torsdag gikk startskuddet for prosjekt «Trygt i havn» .


FORSKER: Seniorforsker Frank Beuchel er en av de som står bak droneprosjektet til Akvaplan-niva.  Foto: Akvaplan-niva

Kombinerer droner og satellitter

Og det toårige prosjektet som er finansiert av Handelens Miljøfond, med en totalramme på 2,5 millioner kroner, handler om mer enn å fly over fjæra og så se på bildene etterpå hvor det kan ligge søppel.

– Det handler om å automatisere en slik kartlegging og ta i bruk både drone- og satellittbilder, samt metoder for maskinlæring. Med droner skal vi lage et detaljrikt mosaikkbilde av stranden, med mye informasjon som etterpå kan analyseres automatisk med programvaren "e-Cognition", forteller han.

Beuchel sier kombinasjonen av informasjon fra droner og satellitter vi gi svært nyttig informasjon.

– Satellitter kan være svært nyttig for å kartlegge såkalte "ghost net", altså fiskebruk som er forlatt i sjøen og utgjør en forurensingsrisiko, forteller han.

REKVIK: Yttersida av Kvaløya er et av områdene det samles mye plastsøppel, og som forskerne nå skal bruke drone for å finne gode metoder for kartlegging.  Foto: Jan Harald Tomassen

Øyvor og Malin skal være med «Kronprins Haakon» på plasttokt: – Viktig å ikke overse temaet

Neste sommer skal forskningsskipet «Kronprins Haakon» til Svalbard på sin aller første plasttokt. Med på skipet kommer ungdomsskoleelevene Øyvor Gjerde (14) og Malin Kvaal Bergland (14) til å være.


Utvalgte områder

Men små droner og en fryktelig lang kystlinje betyr at det er helt umulig å kartlegge alt.

– Områder i dette prosjektet er valgt ut tilfeldig for å se på fordelingen. Men det finnes allerede steder vi vet er spesielt utsatt, for eksempel Rekvika på Kvaløya, forteller Beuchel.

– Vi skal og ta i bruk modeller for havstrømmer for å bedre kunne beregne hvor langs kysten det er størst sjanse for at plastsøppel hoper seg opp.

– Men det er relativt små droner og store områder. Kan det bli særlig effektivt?

– Vi bruker små droner fordi det er relativt kostnadseffektivt. Men vi tenker og at det kan bli aktuelt å bruke større droner som kan kartlegge større områder. Det viktigste er egentlig at dronen har et bra kamera, og de vi har gjort forsøk med nå viser seg å være godt egna, forteller han.

Kartleggingsprosjektet er planlagt å pågå i to år, og resultatet skal både være en oversikt over mengde søppel på de utvalgte stedene, men minst like viktig en utviklet metode for hvordan kartlegge og beregne hvor mye søppel som samler seg hvor.

I tillegg til dette drone- og satellittprosjektet leder Akvaplan-niva også et annet prosjekt om plastforurensing. Det er MALINOR (Mapping marine litter in the Norwegian and Russian Arctic Seas), og er finansiert av Norges forskningsråd. Det prosjektet skal kartlegge og beskrive typer av marint søppel i Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og Karahavet.

MALINOR er for øvrig et samarbeid mellom norske og russiske institusjoner.

PROBLEM: Stadig mer plastsøppel havner i strandsonen. Blant annet store mengder rester av fiskeredskaper.   Foto: Akvaplan-niva