LØNNSOM: Brønnbåten «Lifjell» pumper laks inn til slakteriet i Gratangen.   Foto: Jan Harald Tomassen

Pengemaskinen i Sør-Troms

Den går i skytteltrafikk mellom oppdrettsmerdene og slakteriene – og har blitt en gedigen pengemaskin. Nå har brønnbåtrederiet i Sør-Troms bestilt nye båter i 300-millionersklassen. Allerede i mars neste år kommer den første.

Tilsynelatende ser det ut som den oransje brønnbåten bare ligger på vent utafor lakseslakteriet i Gratangen. Men den er egentlig travelt opptatt.

Fra merdene lenger ute i fjorden, der laksen har vokst seg stor og slakteklar, har brønnbåten «Lifjell» henta fisken. Nå ligger den og pumper tonnevis med laks inn til slakteriet gjennom store slanger.

Fra kontorvinduet har Tore Lundberg full oversikt.

– Vi skal vel være så ærlige å si at det er gode tider, smiler han.

Lundberg er en av eierne til brønnbåten.

GODE TIDER: Tore Lundberg er en av de sentrale aktørene i oppbyggingen av sjømatnæringa i Gratangen. Her foran skipet til brønnbåtselskapet som gjør det svært godt!  Foto: Jan Harald Tomassen

Kompaniskap

Det er de tre oppdrettsselskapene Gratanglaks, Salaks fra Salangen og Kleiva fiskefarm på Ibestad som har gått sammen om å starte brønnbåtrederiet Brønnbåt Nord AS. Totalt produserer de 25.000 tonn laks i året, og de hadde alle behov for å få laksen til slakteri.

Andre oppdrettere står og i kø for å kjøpe brønnbåt-tjenester.

Og ikke nok med at det er god butikk å drive lakseoppdrett. Å eie en brønnbåt er i seg selv minst like god butikk. Rederiet omsatte i 2019 for nesten 104 millioner kroner, og hadde et årsresultat på 51 millioner kroner. Alle økonomiske piler har egentlig gått bratt oppover siden starten i 2015.

– Forklaringen er i stor grad at det fortsatt er færre båter enn det er behov for, sier Lundberg.

Men det er ikke bare fordi det produseres mye laks som skal til slakteri.

– Båtene brukes også til mekanisk avlusing i stedet for kjemisk avlusing, og det tar mye av kapasiteten, forklarer han.

I tillegg til å kunne frakte laks i et lukket system er båten nemlig utstyrt for mekanisk børsting av laks for å fjerne lus.


Hardere kamp om havet: – Ikke glem de som kom først!

Kampen om havområdene tilspisser seg og fører til at fiskerne risikerer mindre plass å fiske på. – Viktig å involvere oss tidlig, sier Eli-Kristine Lund, rådgiver i Fiskarlaget nord.


Fart på pengene

De gode tidene og den store etterspørselen har fått brønnbåtrederiet i Sør-Troms til å bestille to nye båter. Den første, som kommer i mars neste år er dobbelt så stor som «Lifjell» og koster om lag 350 millioner kroner. Skroget bygges i Tyrkia og båten gjøres ferdig på Aas mekaniske verksted på Nordvestlandet. Og året etter kommer rederiets tredje båt.

– Jo da, vi er flinke til å få fart på pengene, erkjenner Lundberg. Men han forklarer at det nettopp er rederiets gode resultat som gjør at de kan investere.

– Alt går tilbake i selskapet. Her blir det ingen feite biler på noen av oss, ler han.

To av rederiets båter skal etter planen i hovedsak betjene oppdrettsnæringa i Sør-Troms og nordre Nordland. Det siste båten skal operere i Lofoten.

STOR BETYDNING: Sjømatnæringa i Gratangen har skapt mange ringvirkninger i kommunen med 1200 innbyggere. Her ligger brønnbåten ved slakteriet og fabrikken som lager emballasje.  Foto: Jan Harald Tomassen

Laksens sentrale rolle

I lille Gratangen med sine knappe 1200 innbyggere har laksen vokst seg til å spille en vesentlig rolle. Ikke bare har laksemerdene skapt behov for smoltproduksjon, et slakteri og et brønnbåtrederi. Det er et betydelig spekter av varer og tjenester som næringen i tillegg har behov for.

– Vi trenger både verkstedtjenester og en rekke andre tjenester. Og det må vi ha i nærområdet. Vi kan ikke gå med brønnbåten til Vestlandet hver gang vi skal utføre vedlikehold, forklarer Lundberg.

Han har inntrykk av at folk flest ikke vet så mye om hvor sammensatt sjømatnæringa er.

– Folk ser ei merd ute i fjorden og tenker nok ikke noe mer over det, sier han.

Og alt dette er det laksen som betaler?

– Ja, egentlig. Og det er gode tider for de fleste, sier han og legger ikke skjul på at det er artig å skape aktivitet og arbeidsplasser.

At næringa har kommet seg gjennom et fjorår med store algeproblemer og en utfordrende situasjon med følgene av koronapandemien forteller sitt om hvor robust den er.

– Det har kanskje vært vanskeligere for tilstøtende industri, fordi i slike kriser så konsentrerer vi oss om daglig drift, mens investeringer oftere blir satt på vent, forklarer han.

– Men dere driver jo en omdiskutert virksomhet der det stilles spørsmål ved konsekvensene for fjordene?

– Jeg tror all næringsvirksomhet skaper et visst fotavtrykk, men når vi gjør det så er det jo ikke mer enn rett og rimelig at vi også skaper aktivitet og bidrar til bosetting, slår Lundberg fast.


Arnfinns rekefabrikk er like stor som hele oljeleverandør-næringen

Flere fiskebruk i Troms har like store inntekter som leverandørnæringen til oljeindustrien i Troms. - Leveransene til olje går ned.


Vil mer

Men nå er ikke investeringene i lakseregionen i Sør-Troms særlig på vent.

Tore Lundberg utelukker ikke at det kan bli enda flere brønnbåter med tida.

– Hadde disse båtene vært hyllevare, så hadde vi sikkert kjøpt nå, sier han.

Gratanglaks og Kleiva fiskefarm har for øvrig planer om oppdrett lenger til havs, og har sammen med Kværner utvikla en betongplattform som skal tåle 12 meter høye bølger, planlagt plassert i havområdene mellom Senja og Andøya.

Utviklingskonsesjonen selskapene ønsker seg har de imidlertid fått avslag på, og Nærings- og fiskeridepartementet skal ta endelig stilling til søknaden etter at oppdretterne har anket avslaget.

SNART FLERE: I dag er "Lifjell" brønnbåtrederiets eneste båt. Men neste år kommer en ny og dobbelt så stor båt. Så går det et år til og så er rederiets tredje båt også i drift.   Foto: Jan Harald Tomassen