UiT forskere kan ha funnet nye metoder for å behandle barnekreft

Behandlingen er foreløpig bare testet på celler og mus, og det vil ta flere år før den eventuelt kan tas i bruk.

Lotte Olsen har tatt doktorgrad innen sykdommen nevroblastom, en form for barnekreft.  Foto: Trude Haugseth Moe/UiT Norges arktiske universitet.

Denne forskninga gjør at vi avdekker mekanismene innen utvikling av kreft, og etter hvert kan utvikle medisiner mot det.

Trond Flægstad, overlege ved UNN
nyheter

Lotte Olsen har nettopp disputert for doktorgraden i medisin ved UiT. I arbeidet har hun studert nevroblastom, en type kreft som oftest rammer de minste barna.

Nevroblastom er den mest vanlige kreftformen hos spedbarn, og står for rundt seks til åtte prosent av all barnekreft. Nitti prosent av dem som får sykdommen er under fem år, skriver UiT på sine nettsider.

Pasienter på under ett år har som regel veldig god prognose og bortimot alle overlever.

Blant pasienter over 18 måneder, derimot, overlever mindre enn halvparten. I disse tilfellene er kreftformen mer aggressiv og cellegift virker dårlig. De har i dag få behandlingsalternativer.


«Forsker Grand Prix»

Marinbiolog Raphaelle er kåret til Nord-Norges beste forskningsformidler

Raphaelle Descoteaux og Bente Johnsen ble de to beste kandidatene i årets regionale finale. Nå skal de representere UiT i den nasjonale finalen i Trondheim til helgen.


To nye behandlinger for kreftformen

Selv om nevroblastom bare står for 6 til 8 prosent av barnekreft, forårsaker den opp mot 15 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall hos barn.

I samarbeid med pediatrisk forskningsgruppe ved UiT har Lotte Olsen sett på to nye måter man for behandling av den aggressive versjonen av nevroblastom.

Den ene metoden hemmer kreftcellene fra å vokse, og den andre manipulerer proteiner som er viktige for kreftcellene.

Foreløpig er behandlinga kun testet på celler og mus, men hvis den viser seg å være effektiv så kan det føre til at pasienter ikke trenger så store doser cellegift. Det vil gå flere år før behandlingen eventuelt kan tas i bruk.


Denne kunstige «hjernen» skal lære seg å finne kjennetegn på kreft: – Det beste eksempelet er selvkjørende biler

- På noen områder kan maskinen være flinkere enn legen, men den er ikke ment å erstatte dem, sier professor Robert Jenssen


Professor: – Avdekker mekanismene innen utvikling av kreft

Trond Flægstad, overlege ved barneavdelinga på UNN og professor i barnesykdommer, har vært en av Lotte Olsens veiledere.

Trond Flægstad er professor i barnesykdommer og barnelege innen kreft ved UiT og UNN.  Foto: UiT Norges arktiske universitet.

– Denne forskninga gjør at vi avdekker mekanismene innen utvikling av kreft, og etter hvert kan utvikle medisiner mot det. Det er en lang prosess, men for å finne nye, effektive behandlinger er det slik man må gjøre det; systematisk og møysomt må man tilegne seg kunnskap for å forstå mekanismene bak kreften, sier Flægstad.

Både UiT, Helse nord, UNN og Barnekreftforeningen er med på å finansiere forskninga.