Psykologstudenter lanserer digitale psykisk helse-kurs for kommunen: – Alle kan bruke disse teknikkene

Profesjonsstudenter ved UiT har som en del av undervisning laget kurs på bestilling fra hjelpetjenester og andre aktører i Tromsø kommune.

LANSERER KURS: Studentene er de første på profesjonsstudiet i psykologi som har praksis på tredjeåret med oppgave om å lage kurs. Bakerste rekke fra venstre: Karoline Berg Jakobsen, Anders Augustson, Torfinn Hallaren og Ingebjørg Nilsen. Fremste rekke: Kristin Aagaard og Aman Dip Singh.  Foto: Eva Therese Næss

nyheter

Profesjonsstudenter ved Institutt for psykologi hos UiT har for første gang, som en del av praksisen på tredjeåret, fått i oppgave å utforme en rekke kurs rettet mot mental helse, for ulike oppdragsgivere i Tromsø kommune. En av dem er lavterskelsenteret Losen som i begynnelsen av neste uke vil publisere et digitalt stressmestringskurs laget av psykologstudenter.


Terje (36) har slitt med sosial angst og depresjon store deler av livet. Han fortviler over hvor lang tid det tar å få hjelp og at hjelpen nå kan bli dyrere

Lørdag var det verdensdagen for psykisk helse, der tema var å spørre mer om hvordan folk egentlig har det. Terje Petter Leiros (36) mener fokuset heller bør rettes mot å få ned ventetiden i psykiatrien og sikre god oppfølging for dem som er syke.


Torfinn Hallaren er en av studentene involvert i utformingen av stressmestringskurset. Han presiserer at dette er et lavterskelkurs for alle, som vil kunne gjøre en mer rustet til å håndtere press fra hverdagen:

– Vi ser at det er ganske stort behov for det. Vi vil også ta kontakt med Studentrådgivninga slik at de også kan vurdere å publisere kurset på nett. Det er særlig relevant med tanke på at så mange studenter blir mye for seg selv på grunn av korona. Ekstra mange søker kanskje hjelp der og trenger et stresskurs.

– Ensomhet er en veldig stor risiko for å utvikle stress og psykisk uhelse, skyter Karoline Sofie Berg Jakobsen inn.


Forebygging under en pandemi

Studentene fikk undervisning rettet mot å gjennomføre fysiske kurs, men da pandemien kom, måtte de finne ut hvordan de kunne digitalisere kursene. Losen ga stort sett studentgruppa frie tøyler, som åpnet for kreative løsninger. En av betingelsene fra senteret var at ungdommer skulle kunne relatere seg til kurset.

– Vi filmet med pc-en min, og hadde ikke noe proft utstyr eller programvare til hjelp, sier Kristin Aagaard.

– Lydopptaker lånte vi internt, og siden universitetet var stengt, brukte vi leiligheten min til å filme, som igjen bød på noen utfordringer med tanke på koronarestriksjoner. Vi kunne bare være tre personer i leiligheten av gangen, utdyper Karoline Berg Jakobsen.


Kommentaren - Verdensdagen for psykisk helse

Hvordan går det med deg – sånn egentlig?

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Og det er kleint og vanskelig å snakke om det.


Livet svinger jo

Kurset er forebyggende og skal vise hvordan man kan identifisere stress i hverdagen, samt gi folk de verktøyene de trenger for å håndtere de stressende situasjonene.

– Selve teknikkene kan alle bruke, sier Jakobsen.

– Losen ville blant annet bruke kurset til å bli mer synlig i kommunen. Som lavterskelsenter hjelper de mange med mindre plager. Det er veldig gøy for oss som psykologistudenter å få være med på, sier Aagaard.

Aagaard forklarer at hvem som helst skal få nytte av kurset. De er til sammen åtte korte videoer, der tre av dem handler om mindfulness-teknikker. De har dessuten viet en video til forventningspress alene. De trekker frem forventningspress fra alle kanter, prestasjonskultur og sosiale medier som vesentlige stressfaktorer hos unge.

– En del av en forebyggende tankegang i studiet og tankegangen til psykologer, er at vi skal hjelpe til å redusere psykisk uhelse og da må vi inn tidlig, sier Hallaren.

Studentene påpeker at man fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder å fjerne stigmatiseringen rundt psykiske vansker. Samtidig ser de en større åpenhet rundt det, som ofte medfører et veldig diagnosebasert språk. Kurset i stressmestring setter søkelyset på at alle har en psykisk helse, og studentene håper det kan bidra til å normalisere at man kjenner på å ha det tungt i perioder.

– Livet svinger jo, det er meningen at man skal være lei seg, som ikke nødvendigvis er et problem, men det er fint å ha noen teknikker for å håndtere dette, og at man vet å søke kontakt med andre, uttrykker Aagaard.

– Kursene fungerer fint å se sammen en venn, som åpner for felles refleksjon etterpå. Det er greit å gjøre det alene, men det å oppsøke andre når man er stresset er en av de beste måtene å dempe stress, legger hun til.


Debatt:

Mennesker trenger mennesker

Vi mennesker trenger hverandre, og vi trenger å være sammen. Sosial isolasjon og ensomhet påvirker både fysisk og psykisk helse. Selv om jeg vet at de fleste unge har god psykisk helse, og har gode venner og familie rundt seg, bekymrer det meg at mange unge føler seg mer ensomme på grunn av pandemien, skriver statsminister Erna Solberg.


Loses gjennom vanskene

Psykologspesialist Tone Sedolfsen informerer om at Losen lavterskelsenter har tilbud for personer som sliter med rus eller har lette til moderate psykiske vansker; eksempelvis lettere depresjon eller angst- og søvnproblemer. En trenger ikke henvisning for å få hjelp, og tilbudet er gratis. Sedolfsen forklarer at de under pandemien tar i bruk det de kaller assistert selvhjelp:

– Folk som sliter og trenger hjelp kan sitte hjemme og se kurs, også går vi på Losen inn som veiledere via telefon eller video. Stressmestringskurset til studentene er et veldig fint supplement til de tilbudene vi allerede har. Alle kan ha nytte av et sånn her kurs, stress er noe alle kan kjenne seg igjen i uansett om man sliter eller ikke. Om man grubler mye eller sliter med å sove, kan dette kurset lære bort hvordan man kan håndtere dette.

– Det er veldig fint at universitetet kommer ut og tilbyr Tromsø Kommune noe konkret, at de deler kunnskapen sin med oss, tilføyer Sedolfsen.

Gode tilbakemeldinger

Eva Therese Næss er førstelektor og spesialist i klinisk psykologi ved Institutt for psykologi. Hun beskriver et godt samarbeid mellom instituttet og entusiastiske kommunale aktører som deltok i prosjektet uten å nøle.

Ifølge Næss er mye av motivasjonen for prosjektet å lære studentene i å kunne formidle psykologisk kunnskap ut i befolkningen, slik at de kan få noen verktøy til å hjelpe seg selv i dårlige perioder. På denne måten forebygger en kanskje at det utvikler seg til noe mer alvorlig.

– Vi lurte på om vi la lista veldig høyt for studentene, men de har jobbet veldig bra. Digitaliseringen har vært en ekstra utfordring, men de har kommet med kreative løsninger for å få til dette. Gruppa som leverer kurs til Hørselshemmedes landsforening, måtte jo tekste undervisningen – det fikk de og til, forteller Næss og legger til at å tilpasse seg i uventede situasjoner er en del av psykologyrket.

– Tilbakemeldingene fra oppdragsgiverne har vært gode. Det har faktisk vært positivt med digitale kurs som kan ses når det passer dem, og oppdragsgivere kan bruke kursene i kombinasjon med workshop. Vi snakker vinn-vinn-situasjon, meddeler førstelektoren.

Andre aktører som deltok som oppdragsgivere var Vardensenteret, Breivang VGS, landsforeningen for hørselshemmede, Røde Kors, Frisklivssentralen og Fontenehuset. Kursene tilbyr blant annet en innføring i stressmestring, hvordan takle eksamensangst og jobbintervjuer, eller fremme god psykisk helse for skoleelever.