Fra sidelinja:

Tromsø har rotet bort kultursjefen sin

Tromsø er og blir en kulturby uansett hva byens myndigheter gjør med den.

  Foto: Ronald Johansen

nyheter

Byen vant en høythengende kulturpris etter årtusenskiftet fordi Tromsø bygde ut kulturskolen mens få andre kommuner trodde det var spesielt lurt. Dyrt var det også. Resultatet er tross alt blitt at store deler av byens barn og unge enda frekventerer denne skolen som skaper nye stjerner hvert eneste år.

Byen Tromsø som sådan er faktisk ikke noe poeng i seg selv. På mange måter halter den seg gjennom tilværelsen sin og fremstår fortsatt som en litt tvilsom sammentrekning av landsbygda utenfor. Opprinnelig ble bebyggelsen plassert litt skjevt på en øy i fjordsystemet for et par gode hundreår siden.

Spaltist Herman Kristoffersen  Foto: Knut Jenssen



Ikke spesielt gammel er den, og heller ikke spesielt ny og frisk heller. Ganske bra på undervisning og noe forskning. Næringslivet er også bare sånn passe fornøyd med den. Økonomien er en mye omtalt katastrofe. Været, ja vel, kan vi ikke snakke om noe annet? Skandaler overalt. Inhabilitet og hyttetomter. Altså en hvilken som helst norsk småby på de fleste måter.

Tromsø finner egentlig bare sin berettigelse i det å være en slags kulturby oppe i nord. Man venter at Tromsø skal levere artister til nasjonen og til verden.

Nå har Tromsø også blitt en by uten kultursjef. Slike kommuner fins nesten ikke lenger. Ikke av denne størrelsen. Kommuner har vel kultursjef? Eller har de ikke det?

Hva er forresten kultursjef for noe? Visstnok skal det være et menneske med en viss kulturfaglig bakgrunn som evner å prioritere begrensede midler til de områdene hvor det er størst mulighet for en viss suksess rent kunstnerisk. Vedkommende skal også la seg styre av kommunestyrets prioriteringer. Det vil ofte si at en prioriterer barn og ungdoms utøvelse av kunst og kultur.

For mange år siden hadde vi en kultursjef med en viss myndighet. De siste årene har man rotet bort denne myndigheten ved å flytte rundt på fullmaktene til den personen som skulle vært sjef for det hele. Resultatet ble at stillingen forsvant helt inn i den kommunale tåka. Bort fra kommunesjefens (rådmannens) bord og underlagt en eller annen byråkrat som ikke forsto mye av den heller. Til han sluttet og la hele landet dødt rundt seg. Nå har kulturvesenet forsvunnet inn i undervisning.

Om bare sjefen for kommunens satsing på kunst og kultur forsvant kunne vi kanskje levd med det en stund, men det stoppet ikke der. Frp og gjengen fra ytre høyre har lenge rakket ned på kultursatsingen til kommunen. De mener den tar penger fra sykehjem og annen omsorg for eldre. Så viselig innrettet er det at kultur ikke er såkalt lovpålagt virksomhet.

Hvordan skulle den kunne bli det? Kan den lovpålegges? Kan Stortinget bestemme at kommunen skal satse så og så mange millioner på det? Til hva i så fall?

Det har vært stille fra ytre høyre en tid nå. Kanskje er man blitt fornøyd med tingenes tilstand nå siden kultursatsingen omtrent daglig blir skrellet tynnere av kommunestyret. Kultursjefen er borte og man skjærer alltid ned på penger til kultur og kunst ved alle aktuelle korsveier. Fantasien når ikke lengre. Et par festivaler humper og går riktignok enda av gammel vane.

Kommer kommunen til å klare seg fremover? Vil det fortsatt være stas å bo i denne byen? Vi tviler litt på det. Vi opplever nå at veksten stagnerer litt. Nå sliter vi plutselig med å øke folketallet med rundt tusen i året. Det er også dyrt å bo her.

Bompenger kommer, piggdekkavgift og annet utredes for å fylle opp kommunekassen og bygge veier. Hadde det ikke vært fordi Stortinget satte tak på hvor mye eiendomsskatt kommunen kunne beregne seg, ville vi kanskje ha måttet betale mer av det også.

I et fremtidig scenario vil nok Tromsø klare seg på en måte. Selv uten kultursjef. Ingen må nå tro at det bare er en sjef vi mangler. Sjefer skaper ikke kunst og kultur. I hvert fall ikke alene.

Nei, det er den manglende interessen fra kommunepolitikere, byens sjefer, som det er grunn til å bli bekymret over. Ingen snakker lenger kulturens sak i kommunestyret. Før var det Arbeiderpartiet som alltid snakket om det. Nå har også de falt ned under tyvetallet på gallupen og det er blitt musestilt om kulturbyens mange utfordringer.

Nå om dagen snakker alle om Korona og værmeldinga som vi pleier. Også litt om atomubåter.

Det skal bli mildere nå. Pluss tre grader til uka, sies det.

Tretten dyktige Tromsø-kvinner fikk nylig et stipend av kulturrådet etter å ha arbeidet hardt med søknadene sine. Ingen menn nådde opp i konkurransen her, men bryr vi oss om det? Spør vi hva i helvete disse gubbene holder på med? Driter vi i værmeldinga og koronatiltakene og raser mot at ingen av gubbene klarte å overliste kulturrådet denne gang? Nei, nå har likegyldigheten smittet over på oss også.

Da er vi blitt like dorske og bedagelige som alle andre for tiden.