Disse Tromsø-legene gjorde avgjørende vaksine-funn

Ekspertene i Tromsø kastet seg rundt i helgen da nyheten om at helsearbeidere var innlagt med en sjelden sykdom etter vaksinering. Det ledet frem til torsdagens funn.

VIKTIG VAKSINEJOBB: Gruppen ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på UNN: Fremst Ingvild Sørvoll, sammen med kollegene Svetlana Lund, Renathe H. Grønli, Christianne Solbø, Ingvild Lægreid, Siw Ernstsen, Maria Therese Ahlen, Kjersti Horvei.  Foto: UNN

nyheter

VG: – Etter nyhetsoppslag i VG på lørdag, gjenkjente flere av oss symptomene med blodplatefall, blodpropp og blødninger, sier Ingvild Hausberg Sørvoll.

Hun er overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Sørvoll og resten av gruppen er de fremste ekspertene i landet på kombinasjonen blodplater og immunresponser, og de kastet seg over faglitteraturen resten av helgen. Det var de som fikk legene på Rikshospitalet på sporet av at spesielle antistoffer kunne ha forårsaket sykdomsbildet.

Det bidro til at overlege og professor Pål Andre Holme kunne si til VG torsdag at de hadde funnet årsaken til sine pasienter:

– Vår teori om at dette er en kraftig immunrespons som høyst sannsynlig kommer etter vaksinen, har blitt funnet. I samarbeid med seksjon for avansert trombocyttimmunologi ved UNN har vi nå påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde, som vi kjenner fra andre deler av medisinen, men da med medikamenter som utløsende årsak, forklarte han da.


Norge frasa seg opsjon på nesten 700.000 vaksinedoser

Norge sikret seg opsjon på 1,9 millioner vaksinedoser gjennom Covax. Men da tilbudet om første innkjøp kom, lot regjeringen fattige land få dosene i stedet.


La slagplan

– Vi jobber til daglig med utredning av blodplateimmunologiske tilstander og kom raskt på sporet av en mulig sammenheng, sier Sørvoll.

– Vi samlet vi oss på et digitalt møte på søndag der vi diskuterte oss gjennom aktuell faglitteratur som vi allerede var kjent med, og la en plan for hvordan vi kunne bidra utredningsmessig.

Deretter la de en plan om å ta kontakt med Oslo universitetssykehus (OUS) på mandag.

– Da vi kom på jobb, kom de oss i forkjøpet, de ringte akkurat da vi skulle ringe. Da la vi frem våre tanker om hvordan vi kunne bidra med blodplateantistofftestene våre.

Senteret har i tillegg hatt kontakt med Tyskland, som kort tid etter oppdaget syv tilfeller av et lignende sykdomsbilde.

– Vi tok kontakt med Tyskland og spurte om de hadde sett noe lignende med antistoffinvolvering, det kunne de bekrefte.


Laboratorium må fortsatt ringe om positive koronaprøver

Ett år etter at pandemien rammet Norge har fortsatt ikke testlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus mulighet til å formidle positive prøvesvar digitalt.


Sendte tester i ekspressfart

– Vi har testreportaret på plass. Når vi i tillegg har kunnskapen og kan begynne å teste, synes vi det var veldig viktig å legge en plan for utredning og ta kontakt med OUS om de var med på et samarbeid, sier Sørvoll.

Rikshospitalet takket ja, og Tromsø la fra seg alt annet arbeid for å kunne fokusere på dette. Sykehuset sendte blodprøver til Tromsø i ekspressfart, fordi det bare er i Tromsø de har testrepertoar til å avdekke helt spesifikke antistoffer i blodet.

Tromsø analyserte og sendte resultater tilbake.

– Veldig viktig funn

– På tirsdag begynte vi å få resultater. Det tar jo litt tid å få prøvene i hus.

– Og da viste prøvene?

– Funn av spesifikke antistoffer mot blodplater, som er en del av denne tilstanden.

– Hva tenkte du da?

– Det er et veldig viktig funn, for denne tilstanden er alvorlig og potensielt livstruende for de det gjelder. Når vi påviser blodplatespesifikke antistoffene, gjør vi videre undersøkelser for å se om de kan aktivere blodplater. Aktiverte blodplater kan føre til blodpropp.

– Hvordan vil dere jobbe fremover?

– Vi kommer til å bistå med utredning for dette hvis det skulle være flere pasienter.



Anbefaler å legge inn advarsel

11. mars kom nyheten om at Danmark satte AstraZeneca-vaksinen på vent etter et dødsfall. Det førte til at en rekke land fulgte etter, deriblant Norge, Tyskland, Italia, Frankrike og Spania.

Siden har det blitt jobbet på spreng for å finne årsaken. Torsdag satt det europeiske legemiddelsamarbeidet EMA seg ned for å diskutere videre bruk av vaksinen.

– Rundt syv millioner EU-borgere har blitt vaksinert med AstraZeneca. Vi har analysert alle tilgjengelige data. Vår vitenskapelige vurdering er at dette er en trygg og effektiv vaksine for å beskytte mot covid-19, sa EMA-direktør Emer Cooke under en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Likevel besluttet de å anbefale medlemslandene å legge inn en advarsel om mulige bivirkninger i preparatomtalen av AstraZenecas vaksine. De anbefaler også nasjonale myndigheter å informere om hvilke symptomer man bør være oppmerksom på, for å kunne få hjelp i tide dersom man utvikler blodproppsymptomer.

– Fordelen utveier risikoene. Komiteen har kommet til at antallet blodpropper blant vaksinerte er lavere en antallet i den øvrige befolkningen, sier forsker Sabine Straus, som er en del av bivirkningskomiteen i EMA.

EMA vurderte all tilgjengelig data frem til onsdag, og funnene fra Rikshospitalet torsdag var dermed ikke med i vurderingen. De ville heller ikke ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger. Derfor gikk Norge mot konklusjonen i dagens møte.


Professor om mistenkte vaksinebivirkninger: – Årsaken er funnet

Ekspertene som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, mener AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons. En av helsearbeiderne døde.


FHI-avgjørelse neste uke

Etter anbefalingen fra EMA har flere land gjenopptatt bruken av AstraZenecas vaksine.

I Norge mener Folkehelseinstituttet (FHI) det er for tidlig å komme med en anbefaling om AstraZeneca-vaksinen, og fortsetter undersøkelsene av mistenkte bivirkninger.

– Vi mener det er for tidlig å konkludere, og venter med en avgjørelse til neste uke. Vaksinasjonen med AstraZeneca vil fortsatt være på pause inntil vi har et mer fullstendig bilde av situasjonen, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg torsdag kveld.