Tar opp kampen for DNA-testing

I 2002 fikk Sverre Hugo Rokstad etter iherdig arbeid endret barnelovens paragraf som omhandlet farskapstesting, men i år ble den plutselig reversert igjen. Nå lover Rokstad å ta kampen på nytt.

Per Sandberg  Foto: Elisabeth Krey Jenssen

nyheter

Sverre Hugo Rokstad driver firmaet DNA-test Norge og har lenge engasjert seg for saker som omhandler farskap. I 2001 var han en forkjemper for at fedre skulle kunne prøve et farskap i retten, men han var også med på å få fjernet tidsfrister for å ta opp farskapssaker. Rokstad var selv med på å utforme den nye barneloven som ble vedtatt i Stortinget i 2002. Lenge trodde han at kampen var vunnet for alltid, før han i høst fikk seg et sjokk da han oppdaget at loven var endret tilbake ved forrige årsskifte.

– Jeg skulle inn på lovdata for å hente noen referanser til en kunde, men oppdaget til min forferdelse at loven var endret igjen. Da jeg prøvde å finne ut hva som hadde skjedd var det ingen andre i bransjen som hadde fått med seg endringene, men etter litt research fant jeg ut at det ble vedtatt i Stortinget i fjor, forteller Rokstad til iTromsø.

Går ut på dato

Denne «nye» barneloven gjør at man ikke kan ta en farskapssak til tingretten hvis den er gått over tidsfristen, selv om man har DNA-dokumenterte bevis på at man ikke er faren til barnet.

– Dette kan få store konsekvenser for mange. Det kan ha store helsemessige konsekvenser med tanke på arvelige sykdommer, kreftpasienter som trenger slektninger til stamcellebehandling også videre, sier Rokstad, og legger til:

– Barn har også rett til å vite sitt biologiske opphav. Dette er stadfestet i FNs barnekonvensjon, i tillegg til at tidsfrister for slike saker ikke er lov ifølge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Personer kan også bli idømt farskap på feil grunnlag, og være nødt til å betale barnebidrag i opp til 23 år, sier Rokstad.

De fem siste årene har Nord-Troms tingrett fått inn 58 saker relatert til farsskap. På landsbasis er dette tallet på 2291.

Ingen bakgrunn

Rokstad har ennå ikke har skjønt hvorfor endringen ble gjort.

– Det ligger ingen faglig grunnlag til bakgrunn for endringen, så hvorfor loven ble innført igjen skjønner jeg ikke, konstaterer han.

Det var Inga Marte Torkildsen (SV), daværende barne- og familieminister og Gunn Karin Gjul (Ap) daværende av leder Stortingets familie- og kulturkomité som fremmet lovendringen i Stortinget. De har ikke ønsket å kommentere saken.

Rokstad er derimot klar på at han skal få saken på agendaen igjen.

– Jeg er en optimistisk type, så jeg er sikker på at jeg skal klare det igjen, konstaterer han.

Får støtte fra Frp

Rokstad får støtte i sin sak fra partiet som var med å kjempe frem saken i 2001. I forrige uke var han nemlig tilbake på Stortinget for å prate med barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). I utgangspunktet gjaldt møtet en annen lovendring han kjemper frem, men han grep anledningen til å ta opp denne saken også.

– Dette er noe som den forrige regjeringen innførte og som Frp og KrF stemte imot. Dette er en viktig sak for Frp. Jeg har bedt mitt departement å se på denne tematikken. Alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Og for menn er det en stor påkjenning, både psykisk og økonomisk, å være feildømt far, uttalte Horne til Dagbladet etter møtet med Rokstad forrige helg.

Også Per Sandberg (Frp), som var med å kjempe saken fram i 2001, har gitt sin fulle støtte til Rokstad og er klar for en omkamp i saken.

– Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg har latt dette gå meg forbi – det irriterer meg grenseløst. Nå må vi få startet en ny prosess for å endre loven tilbake til slik den var før 01.01.14. Dette handler om retten til å vite hva som er ditt biologiske opphav, og retten til å vite om du er foreldre til barn. Det handler om menneskerettigheter, sier Sandberg til Dagbladet.