Hun skaper det nye barnevernet

Trude Haugli har markert seg som en kritisk barnerettsforsker, nå leder hun utvalget som skal lage en helt ny barnevernlov.

UTVALGSLEDER: Trude Haugli, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiT, leder lovutvalget som skal gjennomgå barnevernloven. Foto: UiT  Foto: Foto: UiT

BARNEVERNLOVEN
  • Dagens lov er mer enn 20 år gammel og har blitt endret flere ganger
  • Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid
  • Barnevernloven har tre hovedkategorier av hjelpetiltak i hjemmet, plassering i fosterhjem og institusjon
  • Antall barn i kontakt med barnevernet har økt med 77 prosent de siste 15 årene, fra 21.480 i 1997 til 38.025 i 2012
  • Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
nyheter

– Vi har et stort arbeid foran oss og kort tid på oss, sier jussprofessor Trude Haugli som til daglig er dekan ved Det juridiske fakultet på UiT – Norges arktiske universitet.

Lang erfaring

Lovutvalget på syv medlemmer, som hun skal lede, ble utnevnt i statsråd sist fredag. Utvalget skal se på hvordan barnevernloven, som ble vedtatt i 1992, kan forenkles og oppdateres. Målet er at den nye loven skal bedre rettssikkerheten for barna og skape et mer forståelig lovverk. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. august 2016.

– Det var kanskje ikke tilfeldig at det var akkurat du som ble spurt om å sitte i utvalget og lede det?

– Jeg har lang erfaring i å jobbe med barnerett, og har vært opptatt av barnevern og barnevernrettslige spørsmål lenge. I tillegg er jeg jurist og har ledererfaring.

LES MER: Regjeringen vil forenkle barnevernloven

En rettighetslov?

Utvalget skal ikke bare revidere den gamle barnevernloven, men skrive en helt ny lov. Blant områdene utvalget skal se på er tidsriktig barnelov, barnevernets ansvarsområde, forebyggende arbeid, prinsippene i barnevernet, partsrettigheter og samvær, og eventuell rettighetsfesting.

– Ett av de store spørsmålene er om barnevernloven skal være en rettighetslov for barnet. Vår oppgave er å foreslå hvordan rettighetene skal se ut og hvordan de kan gjennomføres i praksis, hvis Stortinget vedtar rettighetsfesting. Et spørsmålet er om slik lovgivning bare gir skinn av bedring eller om det vil bety en reell bedring for barna, sier Haugli.

LES MER: Høyre vil ha egen familiedomstol

Gleder seg

Ny lovgivning er ikke i seg selv tilstrekkelig for å skape et bedre barnevern. Det er også viktig hvilken kompetanse som finnes i barnevernet og hvilke ressurser det har tilgjengelig for å gjøre en god jobb. Den siste tids uthengning av norsk barnevern på russisk TV viser at barnevernet har en stor oppgave foran seg.

– En økende andel av sakene gjelder familier av utenlandsk opprinnelse. Det blir derfor viktig å kommunisere hvordan norske normer og norsk kulturforståelse fungerer.

I neste uke møtes utvalget for første gang. Haugli ser fram til å ta fatt på arbeidet.

– Jeg gleder meg. Det blir både spennende og utfordrende.

LES MER: Fagfolk gi bedre vern til ufødte barn