Denne maskinen kan løse helsegåter

Forskerne ved UiT og UNN har tatt i bruk en maskin til 16 millioner kroner som skanner rotter og mus. Behandlingen håper de senere kan benyttes på mennesker.

NY FORSKNING: Samuel Kuttner (t.v.) og overlege Rune Sundset i nukleærmedisin ved UNN er svært fornøyde med den nye prekliniske PET-skanneren. Den gjør at de nå er i gang med ny forskning.  Foto: Monika Aaserud

RADIOAKTIVITET: Denne datamaskinen måler radioaktiviteten i væsken som Samuel Kuttner har tatt ut.  Foto: Monika Aaserud

FOR MENNESKER: Denne PET-skanneren er for mennesker og ble gitt til UNN i 2012.  Foto: Monika Aaserud

RADIOAKTIV: Denne rotta var blitt skannet og fikk derfor en dose radioaktiv væske. Da iTromsø var på besøk var den fortsatt radioaktiv.  Foto: Monika Aaserud

TAR BILDER: Det gullignende belegget rett på innsiden av PET-skanneren, leser av den radioaktive væsken i dyret og sørger for at forskerne får gode bilder.  Foto: Monika Aaserud

ROTTESENG: I dette røret legges rottene når de skal skannes. De er da bedøvet og sover gjennom hele undersøkelsen.  Foto: Monika Aaserud

HJERTE: Dette er bildet Samuel Kuttner fikk tredjeplass for i bildekonkurransen. Det heter "Hjerte i brann". Foto: Samuel Kuttner  Foto: Monika Aaserud

nyheter

I en av korridorene ved Universitetet i Tromsø butter man i store dører av metall. Innenfor dørene er det en sluse og alle som skal inn gjennom døra må skifte klær fra topp til tå.

- Det er for at vi ikke skal ta med smitte inn til dyrene, forklarer Samuel Kuttner som er medisinsk fysiker.

Han jobber med den nyinnkjøpte prekliniske PET-skanneren til om lag 16 millioner kroner. Maskinen er finansiert av Helse Nord, Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

- Denne maskinen gir oss nye muligheter og den er et veldig godt forskningsverktøy. Før måtte vi ta livet av dyret, slik at vi kunne undersøke hvordan det så ut innvendig. Skanneren gir oss muligheten til å se inn i dyret mens det lever, sier overlege Rune Sundset i nukleærmedisin ved UNN.

Han er også leder av forskningsgruppen for medisinsk avbilding ved UiT.

Forsker på Alzheimers

I 2012 tok UNN i bruk en PET-skanner for mennesker som ble donert til sykehuset av Trond Mohn. Den nye dyre-skanneren fungerer på samme måte, bare at den er tilpasset rotter og mus. Når maskinen skal tas i bruk blir dyrene bedøvet. Deretter sprøyter de inn en væske som består av druesukkermolekyl som er festet til et radioaktivt stoff. Denne væsken blir tatt opp av celler med høy sukkeromsetning, som for eksempel kreftcellene i kroppen, og maskinen tar bilde av kroppens indre.

Dermed får legene et nøyaktig bilde av hvor kreftsvulsten ligger, hvor stor den er og om det foreligger spredning. Bildene skiller mellom kreftvev og omkringliggende friskt vev slik at strålebehandling kan gjøres mer presist.

Risikoen for å bivirkninger og bestråling av friskt vev blir dermed mindre. Skanneren gir dem også muligheten til å sammenligne bilder av en svulst tidlig i behandlingen. På den måten kan de se hvordan kreften reagerer på ulike medikamenter og de kan endre behandlingen på et tidlig stadium slik at den blir optimalt tilpasset pasienten.

- Dette gjør vi med mennesker i dag. Det den nye skanneren for dyr kan hjelpe oss med er blant annet å utvikle nye væsker som kan avdekke andre sykdommer enn kreft, sier overlege Sundset.

Forskerne er allerede i gang med tre prosjekter. De forsøker nå å utvikle et stoff som kan avdekke Alzheimers.

- Alzheimers sykdom er viktig å oppdage på et tidlig tidspunkt. Jo tidligere det oppdages og man kommer i gang med behandling, jo større er sjansen for at man kan forsinke utviklingen av sykdommen, forklarer Sundset.

Vil ta bilder av stress

En nevrobiologisk forskningsgruppe forsker på stress.

- Reven er rottenes naturlige fiende. Vi utsetter derfor rottene for lukten av reveurin. Det gjør dyrene stresset. Så tar vi bilder og ser hvordan det ser ut i hjernen, sier Kuttner.

En kardiovaskulær forskningsgruppe undersøker egenskaper til en ny type hjertemedisin. Forskningsgruppen har mistanke om at den nye medisinen gjør at hjertet får for lite oksygen og dette skal de nå undersøke med PET-skanneren.

- Det er mange forskningsmiljøer som har vist interesse for PET-maskinen. Fremover skal vi samarbeide med flere forskningsgrupper. Blant annet er det forskere som leter i sjøen etter innhold til nye kreftmedisiner og de kan ha nytte av å undersøke virkningen ved hjelp av vårt utstyr, sier overlege Sundset.

I dag er det bare væsken med druesukkermolekyl som er festet til et radioaktivt stoff som brukes på mennesker ved UNN. I Oslo har de startet med væsker som kan brukes i tilfeller der man vil ta bilde av hjertet, hjernen og prostata.

- I Danmark er de langt foran oss. De har mellom 60 og 70 ulike væsker. I Norge kom vi sent på banen. Det var først i 2005 at de startet opp i Oslo, sier Sundset.

Det radioaktive stoffet, som brukes på både menneskene og dyrene som PET-skannes, kommer fra Helsingfors. Hver onsdag sendes det med fly til Langnes. Stoffet må leveres den dagen det skal brukes.

- I løpet av to timer brenner stoffet opp av seg selv til det halve. Derfor kan vi ikke oppbevare det over tid, forklarer Sundset.

Medisinsk kunst

Ved UNN er de nå i gang med å planlegge et nytt PET-senter. Det skal stå klart i 2017.

- Da vil vi få muligheten til å lage de radioaktive væskene selv. Vi kan da utføre skanninger med flere typer radioaktive væsker på både mennesker og dyr hver dag, mens vi nå bare kan gjør det med en type væske på onsdager. Leveransen vi får hver onsdag holder bare til åtte pasienter og fem rotter, sier Sundset.

I oktober fikk Kuttner tredjeplass da Nasjonal forskerskole i medisinsk avbildning hadde sin årlige fotokonkurranse.

- Bildet heter «Hjerte i brann» og er av en mus hvor det radioaktive stoffet har satt seg i hjertet. Jeg har satt dette bildet sammen med et CT-bildet. Dermed har jeg fått et bildet av både skjelettet og hjertet, sier Kuttner.