En families kamp mot tidsklemma

For mange gjøremål gir en følelse av at tiden ikke strekker til. Familien Myrvoll kjenner på det om morgenen og ved middagstider. Det kalles tidsklemma og føles ikke så bra.

SAMLET: Mamma Lena, tvillingene Emma og Alma, og pappa Ørjan Myrvoll er samlet rundt kjøkkenbordet etter en dag på jobb og i barnehagen. 

KLARE: Tvillingenes sekker henger klare i gangen. 

PUSLESPILL: Det kan være et puslespill å få hverdagen til å gå opp. 

LEK: Etter middag er det lek familien prioriterer. 

OPPLEVER TID: — Tid er noe vi opplever, sier universitetslektor Jonas Eivind Jensen ved institutt for filosofi universitetet i Tromsø 

TRENER: Nikolai Bjerkan trener omtrent 20 timer i uka for å løpe noen hundredeler fortere. Å få en god start er viktig.   Foto: Monika Aaserud

nyheter

– Jeg vil ha saft.

Ønsket kommer fra fire år gamle Emma Myrvoll. Hun sitter ved kjøkkenbordet sammen med tvillingsøsteren Alma og leker med Pippi Langstrømpe. Hun kjører tog på bordet. Det er mandag ettermiddag og familien Myrvoll har akkurat ryddet bort etter middagen. Mamma Lena gir datteren koppen med saft. Selv drikker hun kaffe.

– Det er veldig sjelden at vi drikker kaffe hjemme på ettermiddagene, slår hun fast.

Hektisk

Vanligvis er det nemlig full aktivitet på familiens kjøkken like etter klokka 17.00 en hverdag. I dag er det roligere, i og med at Lena har vært hjemme.

– Ettermiddagen er det mest stressende tidspunktet i løpet av dagen. Da skal vi hjem fra jobb, hente i barnehagen, handle til middag, lage middag og spise middag. Det skjer veldig mye fra klokka 16.00 til jentene legger seg klokka 19.00. Da kjenner vi på tidsklemma, sier Lena (33).

– Det hender vi spiser middag to ganger. At vi lager noe mat til ungene når vi kommer hjem, for eksempel havregrøt, også spiser jeg og Lena middag når ungene har lagt seg, skyter Ørjan (37) inn.

Følg iTromsø på Facebook for ferske nyheter!

Når alle skal ut av døra om morgenen, melder stresset seg igjen.

– Da skal det skje mye på kort tid, så da blir det hektisk, sier Ørjan.

Prosjekter

Både Ørjan og Lena er opptatt av at hverdagene ikke bare skal bli kjas og mas. Likevel er det vanskelig å unngå alt stress. Familien har de siste tre årene hatt mange prosjekter. I 2011 skjedde det mye.

– Vi kjøpte leiligheten og begynte å pusse opp. I tillegg fikk vi tvillingene, og jeg startet opp i ny jobb som butikksjef på Helmersen Delikatesser på Jekta, forteller Ørjan.

Lena jobber nå 50 prosent for Omsorgstjenesten Sørøya i Tromsø kommune og studerer i tillegg til å bli sosionom.

– Jeg tror at man takler stress litt annerledes når man har et tidsperspektiv på det. Vi vet at det er mye å gjøre nå, men at det ikke skal være slik for alltid, sier Lena.

Ingen plan

I helgene liker familien å ta det med ro. Da starter de dagen med en lang frokost. Deretter finner de på aktiviteter enten ute eller inne.

– Men det hender jo også at vi ikke gjør noen ting. Vi må ikke ha et program, sier Ørjan.

Å ikke gjennomføre planlagte aktiviteter ser de ikke på som et nederlag.

– Jeg har ikke så stor tro på å planlegge. Jeg tror det er viktig å la livet skje og å ha et avslappet forhold til det. Det er mye man tror at man må gjøre, men det er egentlig bare en liten andel man egentlig må gjøre, sier Ørjan.

I forbindelse med julebaksten fikk Lena seg en nedtur.

– Jeg hadde lyst til å bake kakemenn med jentene, men vi fant ikke et tidspunkt som passet. I stede for å tvinge det gjennom lot jeg det være. Da ble jeg litt furten for at jeg ikke fikk gjort det. Men da minnet Ørjan meg på at det blir mange muligheter for å bake med jentene i årene som kommer, sier Lena.

Subjektiv tidsoppfattelse

Selve begrepet tidsklemma ble lansert av professor, sosialantropolog og forfatter Thomas Hylland Eriksen i 2001. Tidsklemma er en betegnelse på en følelse av at tiden ikke strekker til for det man må gjøre, eller ønsker å gjøre.

– Vi har en egen subjektiv oppfattelse av tid. Det er en intim sammenheng mellom det som skjer i livene våre og hvordan vi oppfatter tid, sier universitetslektor Jonas Eivind Jensen (34) ved institutt for filosofi ved Universitetet i Tromsø.

Et eksempel på det er at jo eldre man blir, desto fortere synes man tiden går.

– Da jeg var barn, husker jeg at sommerferiene var kjempelange. Og da jula var over, så var det jo en hel evighet til neste jul. Nå går det på et blunk, sier Jensen.

I vårt samfunn organiserer vi tiden i år, måneder, dager, timer, minutter og sekunder. Hva tid egentlig er, finnes det ikke noe fasitsvar på. Ingen har greid å forklare eksakt hva tid er. Likevel har vi alle en klar oppfattelse av hva tid er.

– Det er feil å anta at tiden er identisk med måten vi organiserer den på, altså at tiden er klokka. Vi kunne like godt valgt en annen syklus for å organisere tiden, for eksempel en biologisk syklus. Fordi vi opplever tid, har vi kjennskap til tid, selv om vi egentlig ikke vet hva det er, sier Jensen.

Vi opplever å ha god tid eller dårlig tid, og i det siste har også begrepet tidstyv dukket opp i forbindelse med sosiale medier.

– Hendelser kan styre vår oppfattelse av tid. Når vi skal rekke mye, innenfor måten vi organiserer tiden på, kan vi havne i tidsklemma, forklarer Jensen.

Kjemper mot klokka

Sprinttalentet Nikolai Bjerkan (23) kjenner ofte tidsklemmas klamme grep. Han er i full gang med å ta en bachelor i idrett ved Lærerhøgskolen i Tromsø. Det meste av fritiden går med til å trene på å løpe noen hundredeler fortere. På innendørsbane løper han 60 meter, og rekorden er på 6,87 sekunder. Rekorden på utendørsbane satte han i sommer i U23 EM i Tampere i Finland. 10,63 sekunder brukte han på de hundre meterne. Hver eneste sprint er en kamp mot klokka og 22-åringen har et brennende ønske om å knuse egne rekorder hver gang han stiller seg opp på startstreken.

– Noen perioder har jeg det travelt. Når konkurransesesongen setter inn, reiser jeg på konkurranser stort sett hver helg. Da er det stunder jeg har lyst til å ta meg en skikkelig pause, men det er jo gøy, og det er dette jeg vil. Men når det står på, er det hektisk, sier han.

Må velge bort

Vintersesongen startet forrige onsdag. Nå trener han omtrent 20 timer i uka. Etter at skoledagen er over, reiser han stort sett rett til Tromsøhallen for å trene.

– Vi er en gruppe på rundt fem personer som trener sammen. Det sosiale livet mitt er stort sett sammen med dem jeg trener med og studerer sammen, forteller han.

Turer på byen blir ikke prioritert.

– Når man driver seriøst med en idrett, kan man ikke holde på med å feste. Å være en sprintløper er noe jeg velger selv, og da er det klart at jeg må velge bort noe for å få det til, sier han.

Enn så lenge holder det med åtte treningsøkter i uka. 23-åringen ser ikke bort ifra at han må øke antallet etter hvert. I takt med at prestasjonene øker, legges også lista stadig høyere. Hvert gode resultat trigger Bjerkan til å jakte på enda bedre resultater.

– Hvert løp er en kamp mot klokka. Det er veldig små marginer som avgjør om jeg er fornøyd med en trening eller ikke. Et hundredelssekund er helt avgjørende, forteller han.