- Jeg har vært langt nede

Men kreftsyke Svein Ludvigsen (68) håper at noen har bruk for ham når han blir frisk igjen.

KJEMPER MOT SYKDOMMEN: Svein Ludvigsen har kreft, men trøster seg med at prognosene for å bli frisk er gode. 

nyheter

I midten av januar ble den tidligere ministeren og fylkesmannen syk i forbindelse med et møte i København.

Han ble sendt hjem til Tromsø og der ble det konstatert en indre blødning bak de ene nyren. Etter hvert ble det konstatert testikkelkreft – men heldigvis med gode prognoser for sommarøyværingen. Men den tidligere fylkesmannen innrømmer at det har vært en tøff tid etter at han ble syk.

– Jeg har bestandig hatt jernhelse og har aldri vært syk. Men nå har jeg vært svært dårlig. Den første uka etter cellegiftkuren var jeg langt nede. Og den første tiden på sykehuset lå jeg mer eller mindre i koma hele tiden. Etter blødningen måtte de jo vaske meg innvendig og innvoller måtte tas ut for å unngå blodforgiftning. Da er det ikke rart at man kjenner det etterpå, sier Ludvigsen.

Ikke forberedt

– Hvordan reagerte du da du fikk beskjeden?

– Jeg innbiller meg selv at jeg er sterk psykisk. Jeg har tålt psykiske og fysiske trøkker. Men jeg var ikke forberedt på dette. Jeg tålte behandlingen godt og jeg tenkte at ”dette var jo ikke noe stort problem”. Men nedturen kom når immunforsvaret begynte å brytes ned, sier Ludvigsen.

Formen kommer og går litt, men i dag går det bra. Eneste plassen jeg har vondt er i operasjonssåret. Men jeg er forberedt på nye nedturer, sier Ludvigsen, som har begynt å miste håret etter første runde med cellegift.

– Det tar jeg som et tegn på at cellegiften virker og at den tar knekken på kreften.

LES OGSÅ: Kjemper mot kreften

Knapt noen dør

At prognosene for den kreftformen han har er såpass gode, hjelper på humøret.

– For tyve år siden døde de fleste som fikk denne typen testikkelkreft, men nå er det vel knapt noen som dør av den. Så det hjelper veldig på. Jeg hatt innover meg at risikoen er relativt lav, men samtidig har jeg tenkt de dype tankene. Og da er det en trøst å vite at jeg har levd et rikt og interessant liv. Jeg har fred med meg selv og de fleste andre.

Som den samfunnsengasjerte personen han er, så har han gjort seg noen refleksjoner mens han lå i morfinrusen på UNN i januar.

– Jeg hallusinerte mye. Alt jeg så og opplevde i rusen var godt og varmt. I ettertid har det blitt lettere for meg å forstå at de rusavhengige som sitter på gata og lider lar seg friste til en stakket stund å rømme fra kulde og elendighet. Jeg forstår at det kan gjøre godt, selv om det bryter ned kroppen din, sier Ludvigsen.

Tar tid

Søndag skal han inn på ny cellegiftbehandling. Da skal han ligge i fem dager på UNN og motta cellegift i 6–7 timer daglig. Så skal han hjem til Sommarøy i to uker igjen.

– Den siste behandlingen er vel i påskeuken. Og så sier legene at det tar tid å komme seg etter det igjen, sier Ludvigsen, som er full av lovord om helsepersonellet på UNN.

– Det er mange Florence Nightingaler der. De viser en enorm omsorg og empati for hver enkelt pasient og har stor kompetanse. Og det gjelder alle sammen – både hjelpepleiere, kreftsykepleiere og legene, sier Ludvigsen.

Uaktuell for rotteracet

Svein Ludvigsen har vært en het kandidat de siste ukene til å bli Tromsø Høyres ordførerkandidat etter at Jens Johan Hjort trakk seg. Hjort selv mente Ludvigsen ville være en utmerket arvtaker og idag presenterte iTromsø en liste over mulige kandidater – der Svein Ludvigsen er én av dem.

Men han slår fast at han er helt uaktuell som ordførerkandidat.

– Ja, det er ikke aktuelt. Legene sa til meg mens jeg lå på sykehuset og avisene spekulerte i meg som ordfører at jeg selvsagt bestemmer selv hva jeg vil være med på. Men de sa klart ifra at jeg ville trenge alle kreftene til å bli frisk. Jeg vet for et rotterace det er å drive valgkamp og det har jeg ikke helse til. Jeg kommer til å mangle energi helt fram til sommeren, sier Ludvigsen.

Yngre krefter

Når det er sagt: Svein Ludvigsen hadde neppe tatt oppgaven uansett. Han bestemte seg nemlig når han gikk av som fylkesmann at han skulle leve litt saktere.

– Ja, det sa jeg da jeg gikk av. Det var jo også en av grunnene til at jeg ga meg som fylkesmann to år før jeg trengte det. Dessuten er jeg godt inn i 70-årene før første ordførerperiode er over og jeg har intet ønske om å bli en syvende far i huset. Nå skal unge og friske krefter slippe til. Derfor har jeg sagt nei til både kommunen og fylket, sier 68-åringen.

Dagene ute på Sommarøya går med til å lese bøker og til enda mer prosaiske gjøremål.

– Tja, hva gjør jeg egentlig? I dag har jeg betalt regninger. Og så får jeg lest mer enn på lenge. Jeg har knapt vært ute av døra på en måned nå, men jeg prøver jo å følge med. Men det er mange dager jeg ikke har giddet å lese avisene en gang. Dårlig appetitt har jeg også hatt.

– Fortsatt bruk for meg?

Men selv om sykdommen krever sitt, så har ikke Ludvigsen tenkt å trekke inn årene helt.

– Jeg må jo si at jeg er litt bekymret for at det ikke skal være bruk for meg når jeg er ferdig med dette. Jeg kommer jo til å gå på veggen her ute hvis jeg ikke har noe å gjøre! Det er forhåpentlig noen som har tid til å vente på meg til jeg er frisk igjen. Noe annet ville være forferdelig. Jeg har ikke lyst å stå på sidelinjen, ler Ludvigsen.

Eks-fylkesmannen har påtatt seg flere styreverv etter at han ga seg i fylkesmannsstolen. Blant annet leder han arbeidet med den nye eierstrategien til Troms Kraft.

– Noen verv prøver jeg jo så godt jeg kan å skjøtte. Vi hadde møte i Troms Kraft-arbeidsgruppen mandag og da frisknet jeg til bare av å være i drift igjen. Men det kom en dag etterpå og jeg innså kjapt at jeg er nødt å rasjonalisere med kreftene, sier Ludvigsen.

LES OGSÅ: Vil bli aktiv pensjonist

Da er det godt å ha familien rundt seg. Han skryter av kona Kirsti, som han kaller "hjemmehjelpen". Og barnebarna.

– Det fineste var da barnebarna kom på sykehuset og besøkte meg. Det var godt å se at livet er der likevel, sier Svein Ludvigsen.