Det norske arbeidslivet skiller seg fra resten av verden. Det gjør at mange utenlandske arbeidere synes det er vanskelig å finne seg til rette.

– For det første er det mangel på hierarki. De fleste er klar over at strukturen på norske arbeidsplasser er ganske flat, men det er mer enn det som gjør at det norske arbeidslivet skiller seg fra resten av verden, sier Karin Ellis.

Hun startet i 2011 opp firmaet Ellis Culture and Consulting og siden da har hun levd av å gi utenlandske arbeidstakere en bedre forståelse av norsk arbeidsliv. Hun har blant annet holdt kurs for utenlandske ansatte ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT). Mange av kursdeltakerne har bodd i Norge i flere år, men Bodil Bluhm flyttet til Tromsø fra Alaska i sommer.

– Det er veldig mye å sette seg inn i når man kommer til en helt ny kultur. Jeg har jobbet i både Europa og Amerika, og Norge skiller seg helt klart ut. Jeg tror det har mye med velferdssystemet å gjøre, sier Bluhm.

Dresskledd

Det første de utenlandske medarbeiderne ved UiT stusset på var hvordan kollegaene kledde seg og hilste på hverandre.

– Her i Tromsø er det mange som går med fjellsko på jobb. Jeg jobbet tidligere i London og der kledde alle seg i dress. Noe annet var utenkelig, sier Mohammed Al-Haroni.

Greit Pfuhl brukte tre år på å bli komfortabel med å kalle professoren sin ved fornavn.

– I Tyskland ville det vært helt uaktuelt. Jeg er også overrasket over hvordan studentene skriver mailer. Ofte går de rett på spørsmålet og det de lurer på, uten å skrive verken hei eller hilsen, sier Pfuhl.

Frihet under ansvar

En av de vanligste årsakene til at utlendinger ikke finner seg til rette på norske arbeidsplasser er at de ikke kjenner til selve kjerneverdien det norske arbeidslivet bygger på, mener Ellis.

– I Norge praktiserer vi frihet under ansvar. Vi tar det ofte for gitt at andre kulturer skal kjenne til dette, for det er så godt innarbeidet i oss nordmenn. Det begynner allerede når vi er barn, sier Ellis.

I arbeidslivet betyr frihet under ansvar at arbeidstakeren får en oppgave, men at man selv kan forme den og velge hvordan den skal løses. Det kan skape trøbbel for utenlandske arbeidstakere når de ikke er kjent med begrepet.

– Om en sjef sier til sin ansatte: «Kan ikke du se på dette?» En norsk arbeidstaker vil ut ifra konteksten skjønne hva sjefen vil at man skal gjøre, kanskje lage en analyse eller et forslag. Men en utenlandsk arbeidstaker kan bli rådvill. Hva er det egentlig sjefen ber om, forteller Ellis.

Får tillit

Dermed oppstår alle spørsmålene og sjefen føler at vedkommende må ha alt inn med t-skje.

– Dette kan løses lett om den utenlandske arbeidstakeren får et innblikk i hva frihet under ansvar er, sier Ellis.

Dette handler i stor grad også om at vi nordmenn har en stor porsjon tillit til menneskene rundt oss.

– Nordmenn er de verste i verden til å småprate. Det tror jeg skyldes at vi ikke trenger å være gode på det. I utlandet er småprating en måte å finne ut om man kan stole på den man møter. I Norge har vi denne tilliten innebygd, sier Ellis.

Dette gjenspeiles også på norske arbeidsplasser.

– Jeg ble veldig overrasket over det norske arbeidslivet. I Tyskland og andre land jeg har jobbet i, må man opparbeide seg tillit. I Norge får man den samme tilliten med en gang man begynner, sier Pfuhl.

Uklare beskjeder

Utenlandske arbeidstakere sliter også med å forstå tilbakemeldingene fra norske sjefer.

– En sjef begynner ofte en tilbakemelding med: «Dette var en bra rapport, men ...». Det er etter «men» at den egentlige tilbakemeldingen kommer. En utenlandsk medarbeider er ofte vant til en mer direkte tilbakemelding, for eksempel at «denne rapporten var en katastrofe». Dermed oppfatter de tilbakemeldingen fra den norske sjefen som positiv og skjønner ikke at det er noe problem, forklarer Ellis.

I Norge er vi også trygge på arbeidsplassen vår. Det skal mye til for å miste den.

– I Norge sier sjefen til meg at jeg skal si det jeg mener. For meg er det litt vanskelig, for jeg er vant til at man må være diplomatisk og at sjefen bestemmer. Nordmennene jeg jobber med sier akkurat det de mener, men hadde jeg gjort det i min forrige jobb hadde jeg mistet jobben på flekken, sier Pfuhl.

Et av mange tiltak

UiT har bare arrangerer ett slikt kurs, men seniorrådgiver Siri Sørland ved UiT håper at det vil bli et årlig tilbud.

– Dette er et av mange tiltak vi har for å gjøre oss attraktive blant utenlandske forskere og arbeidskraft, sier Sørland.

Det er stor konkurranse om å få de beste hodene til universitetene og UiT ønsker å tiltrekke seg et godt internasjonalt forskningsmiljø.

– Vi har også planer om å åpne et servicekontor som skal være til hjelp for de utenlandske medarbeiderne som kommer til universitetet. Formålet er at overgangen til Norge skal bli lettere og at de skal få hjelp til å finne seg til rette, sier Sørland.