Robukta AS: – Vi har strukket oss langt

Ledelsen for Robukta AS har forståelse for protestene mot utbyggingen, men mener at man har tatt så mye hensyn som det er mulig å gjøre.

PROSJEKTLEDER: Ole Vidar Furnes i Robukta AS sier at man har tilpasset sine planer så langt det lar seg gjøre.  Foto: CHRISTER PEDERSEN

nyheter

Protestene mot utbyggingsplanene i Robukta er forståelige, mener Ole Vidar Furnes, prosjektleder for Robukta AS. Det er ingen som ønsker en større utbygging i sitt eget nabolag.

Og at Marie Fangel nå forener seg med naboene er noe han tar til etterretning.

– Det er en demokratisk rett hun har, og kommunestyret er i sin fulle rett til å endre reguleringsplanene, sier han.

Samtidig er han imidlertid klinkende klar på at det i så fall vil være et krav fra Robukta AS side om at kommunen løser inn tomta til full verdi.

11.000 kvm næringstomt

– Tomta – som er i størrelsesordenen 11.000 kvadratmeter – er regulert som næringsområde, og en så stor næringstomt representerer svært store verdier, sier han.

Nettopp statusen for tomta er et nøkkelspørsmål.

Furnes reagerer på at motstanderne av utbygging argumenter som om den aktuelle tomta er et friareal.

– Det er ikke regulert som friareal, det er en næringstomt – og det har den vært i snart 30 år, sier han.

LES OGSÅ: Dette er det siste planforslaget til Robukta

Ferdigregulert område

Formelt sett åpner altså den vedtatte reguleringsplanen for at Robukta AS kan gå i gang med bygging i løpet av kort tid.

– Det folk nok ikke er klare over – og som har forsvunnet helt i debatten rundt Robukta – er at vi i prinsippet kan bygge et hotell med hundre rom – seks meter fra stien med dagens reguleringsplan. Det har vi ikke ønsket blant annet av hensyn til allmennheten, sier Furnes.

LES OGSÅ: Mener boligplaner privatiserer friområde

Tilpasset byggeplanene

I planene for de 25 rekkehusene er bebyggelsen trukket tilbake et godt stykke fra stien som kommunen har lagt rundt Sydspissen. Sammenlignet med de godkjente planene for næringsbygg så er rekkehusene trukket nesten dobbelt så langt unna stien.

– Vi synes vi har strukket oss langt for å tekkes allmennheten, men sett ut fra forholdene så kan vi ikke gi mer, sier Furnes.

Han forteller at utbyggerne har tilbudt kommunen å få arealene som «blir til overs» etter boligbyggingen. Det dreier seg om arealene fra boligtomtegrensen til stien.

– Vi har sagt at kommunen kan få det gratis – og grunnen er at vi ønsker å motvirke at de som kjøper boligene skal kunne «privatisere» grunnen, sier Furnes.