I et leserbrev i morgendagens iTromsø tilkjennegir hun sitt syn på at et brygg knyttes til trolldomsforfølgelsene. Hun finner det usmakelig at brente hekser – i hovedsak kvinner – benyttes som salgstriks.

Spekulativt

– Det er direkte spekulativt når slike ting brukes i markedsføringen. Derfor spør jeg hvor grensen går – juridisk – for å profilere alkohol? Og hvor er moralen når massemord trekkes inn for å skape blest om et øl?

Liv Helene Willumsen er oppgitt over at utviklingen av brygget på universitetets hjemmeside blir omtalt som forskning. Hvordan kan Rune Blix Hagen og Marcus Buck – som begge betegner seg som ølinteresserte – begrunne det, spør hun videre.

«Ny forskning»

Willumsen presiserer at til tross for at svartøl er brygget i århundrer i Tyskland, snakker duoen at «ny forskning» ligger bak utviklingen av heksebrygget. Når det skjer, er det både en fordekt og betenkelig måte å fremheve et produkt på.

– Hexenschuss Schwarzbier – Hekseskudd Svartøl – er laget på råstoff fra Bamberg – den verste heksebyen i Tyskland. Fra det og til at det er legitimt å bruke henrettede mennesker som reklame, er på ingen måte stuerent.

Forkastelig

Willumsen går så langt som å si at denne bryggeprosessen er en lettvint og usmakelig bruk av historien og et uttrykk for et helt forkastelig menneskesyn.

– Jeg har problem med å se at massehenrettelse av uskyldige mennesker benyttes som markedsføringspoeng for et øl. Det er heller ikke akseptabelt at det betegnes som hekseøl og at det attpåtil skal være en morsomhet.

Skape debatt

Liv Helene Willumsen er klar over at hun stikker hodet fram og at hun med sitt utspill legger opp til en debatt:

– Det er akkurat det jeg håper på. Tiden er inne for at fokus settes på denne typen utspill og at usmakelige triks blir tatt i bruk for å fremheve et produkt.

Blix Hagen beklager

Hekseforsker Rune Blix Hagen skjønner at det reageres negativt.

– Det har aldri vært vår mening å støte noen i denne prosessen. Når det likevel har skjedd, er jeg den første til å beklage det.

Blix Hagen sier at det er Marcus Buck som har gjort forskningen i forhold til gamle oppskrifter og bruk av råstoff.

Tolket negativt

– Jeg kom inn da navnet skulle ordnes. Og siden dette har et utspring i tyske Bamberg, ble det til slutt et heksebrygg.

Her presiserer Blix Hagen at hekseskudd også er et fysisk begrep i forhold til vond rygg.

Tråkket feil

– I ettertid kan jeg se at vi har tråkket feil. Men i utgangspunktet – selv om hekseprosessen var brutal på alle måter – så jeg på temaet som underholdning – noe som blant annet er tilfelle i Harry Potter-filmene.

– Samtidig ser jeg at balansegangen er vanskelig. Det gir grunn til å tenke seg nøye om ved neste korsvei, understreker Rune Blix Hagen.

Marcus Buck har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

– Skjønner reaksjonen

Markedssjef Kristin Ballovarre og Esben Rørnes i mikrobryggeriet erkjenner at de har tråkket feil i denne prosessen.

– Det er laget knappe 1.000 liter av brygget som selges på tank og flasker av bryggeriet og utelivsbransjen. Sånn sett er mengden og antall flasker begrenset.

Rørnes sier videre at det aldri har vært bryggeriets mening å støte noen.

– Vi har hatt tysk ølproduksjon i bakhodet i denne prosessen. At det til slutt ble navnevalget og profileringen som skulle skape diskusjon, kom som en overraskelse. Men vi tar kritikken inn over oss og beklager, sier Ballovarre og Rørnes.

heksebrygg: Rune Blix Hagen (til venstre) og Marcus Buck får kritikk for sitt heksebrygg. Foto: Ingrid Blåsmo Aronsen
STÅR BAK: Denne Mack-trioen – Kristin Ballovarre, Rune Andreassen og Esben Rørnes – står bak mikrobrygget.