Tar ikke helt bølgen

Strålende effekter og skuespillerprestasjoner til tross, det svikter på manussiden i katastrofefilmen «Bølgen».

KATASTROFEFILM: Kristoffer Joner spiller geolog i «Bølgen» som har premiere på fredag. Foto: Fantefilm Fiksjon 

4

"Bølgen"

Roar Uthaug

Ane Dahl Torp, Kristoffer Joner, Edith Haagenrud-Sande, Jonas Oftebro, Arthur Berning og Fridtjov Såheim

15 år

1 t. 44 min.

Norsk

nyheter

Å by Hollywood konkurranse om katastrofefilmer er ingen enkel øvelse. Når en norsk film første skulle gjøre det, er utgangspunktet for så vidt helt utmerket.

Folk langs kysten i Norge har lært seg å leve med stupbratte fjell og rasfare. Fjellene er majestetisk vakre og trekkplaster for turister, men kan også være farlige.

Oppskriftsmessig

Det er bakteppet for «Bølgen» som starter med historiske klipp fra raskatastrofer i Norge i forrige århundre. Farlige fjell overvåkes kontinuerlig flere steder, også i Troms, for å registrere den minste bevegelse.

I filmen følger vi en familie som står på flyttefot, men som blir stilt for helt andre utfordringer før de drar. Kristoffer Joner spiller geolog som får noen forutanelser om at det er bevegelser i fjellet han og kollegene overvåker. Signalene blir ikke tatt på alvor før katastrofen er et faktum, og da har familien og resten av bygda ti minutter på seg for å komme seg opp i høyden.

Spenningen fram til den store katastrofen følger oppskriftsmessig andre filmer i samme sjanger, som for eksempel «Dante's Peak», hvor en vulkan utgjør den store trusselen. Sånn sett er ikke «Bølgen» spesielt original i sin oppbygging, men handlingen føles nærmere fordi scenarioet er lagt til det virkelige Åkerneset i Møre og Romsdal. Raser det ut, frykter geologer at en flodbølge på 80 meter vil skylle innover land.

Tværes ut

Både Joner og Ane Dahl Torp i rollen som kona, leverer solide prestasjoner etter hvert som panikken og dødsangsten griper om seg. At spesialeffektene har kostet, vises også, selv om flodbølgen kanskje blir vel «teatralsk» i sin frådende fremferd.

Manusforfatterne har latt seg friste til å la hovedrollefigurene gjennomgå ytterligere prøvelser før vi kan trekke pusten i kinosalen. Joner og Torp må kjempe om livet under vann i det som føles som en evighet. Filmen lever opp til sitt forsett i rundt én time og ett kvarter, men så tværes handlingen ut i ytterligere 20 minutter. Det blir en tålmodighetsprøve.

Norsk film sliter med publikumsoppslutningen på kino, og om det blir en opptur med «Bølgen», er det ingenting som er mer hyggelig enn det. Noen stor seier for norsk film, er den imidlertid ikke.