Krever at Tromsø bosetter flere flyktninger

Amnesty mener politikernes førsteprioritering etter valget bør være å ta imot flere syriske flyktninger.

VELKOMMEN: Ingrid Marie Kielland (SV) og Ole-Gunnar Solheim fra Amnesty International håper at flere syriske flyktninger blir bosatt i Tromsø. Onsdag markerer de dette på Stortorget. Foto: Linn Blomkvist 

nyheter

Den dramatiske flyktningsituasjonen i Europa har den siste tiden preget nyhetsbildet, og den siste uken har engasjementet blant nordmenn eksplodert. Mange donerer penger, klær og andre saker, andre reiser til Hellas for å hjelpe til, og Røde Kors opplever at frivilligsøknadene hagler inn. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty er en av mange organisasjoner som har jobbet mye med flyktningsituasjonen som utspiller seg. Ole-Gunnar Solheim, regionleder i Amnesty International forteller at deres krav er klart.

– Vi vil at 140 syriske flyktninger skal bosettes i Tromsø over de neste to årene, i tillegg til de flyktningene som allerede er bosatt. Vi ønsker at politikerne skal love at dette er deres førsteprioritering etter valget, sier Solheim.

Les også: Du så bildet du ikke ville se. Hva følte du nå?

Ingen jubel ennå

I vår kom Amnesty med oppfordringen om å ta imot 140 syriske flyktninger over to år. Kommunestyret sa først ja, men i sommer snudde saken.

– Når kommunestyrevedtaket og Jens Johan Hjorts dobbeltstemme kom, jublet vi. Midt i fellesferien sa byrådet plutselig nei. Da bestemte vi oss for å mobilisere og bruke valgkampen bevisst til å få politikere til å høre på vårt krav. Så skjedde det plutselig mye forrige helg, sier Solheim.

Forrige helg bestemte byrådet seg først for å donere 100.000 kroner til Flyktninghjelpen. Så bestemte de seg for å sette i gang arbeidet for å ta imot flyktningene de sa ja til i vår. Men Amnesty tør ikke juble ennå.

– Vi er ikke helt i mål ennå, men vi gjør det vi kan. Vi vil presse denne saken helt fram til valget. Det vi ønsker nå er at byen viser politisk lederskap og vilje til å koordinere alt for å få dette til, sier Solheim.

Se også: Video med høydepunkter fra debatten på Solid

Stor markering

Onsdag, fem dager før valget, arrangerer Amnesty en stor markering i Tromsø for å si velkommen til syriske flyktninger.

– I utgangspunktet skulle markeringen være en liten stand, men så ble mottakelsen så voldsom at det nå blir en større markering. Vi er veldig glad for all støtte og engasjement, sier Solheim.

Han tror Tromsøs befolkning vil se handling.

– Det holder ikke å sitte og diskutere og holde på med et politisk spill. Det bør skje en handling raskt, sier han.

Både Ingrid Marie Kielland (SV), Jarle Aarbakke (Ap) og Jens Johan Hjort vil være til stede på markeringen. Kielland er en av politikerne som har vært tydelig i flyktningsaken, og det var hun som i april fremmet Amnestys initiativ til kommunestyret om å si velkommen til syriske flyktninger.

– Amnesty har spilt en viktig rolle i denne saken. Flyktningkrisen er ikke ny, men det har vært mye oppmerksomhet rundt krisen den siste uken. Det er bra at politikerne i Tromsø nå har våknet, men situasjonen har vært slik lenge og det er på høy tid at vi i Tromsø tar imot flere flyktninger, sier Kielland til iTromsø.

Les også: – Vis meg dem som vil la flyktninger bo i sitt hjem

- Ikke nok

Miljøpartiet De Grønnes andrekandidat i Tromsø, Terje Traavik, mener at det må være mulig å strekke seg enda lenger enn Amnestys krav.

- Trondheim har vedtatt å ta imot til sammen 600 flyktninger i løpet av dette året. Enkel matematikk viser at Tromsø må bosette 230 flyktninger i 2015 for å matche Trondheim, sett i sammenheng med antall innbyggere.

Traavik trekker også fram mandagens pressekonferanse i Stavanger, der det ble foreslått tiltak han mener Tromsø burde iverksette.

- Stavanger går fram som et godt eksempel, og åpner for utlån av boliger eid av privatpersoner. Vi må åpne for å la Tromsøs befolkning låne ut sine hus, leiligheter, hytter og ledige boligkvarterer av god kvalitet, for eksempel  boligkomplekset på Olavsvern.

Videre ønsker han at kommunen skal ta ansvar for å organisere alle de frivillige som vil hjelpe.

- Vi må, i likhet med Stavanger, kanalisere våre innbyggeres engasjement inn i et kommunalt senter som koordinerer ulike grupper, for eksempel for boliger, aktivisering, faddervirksomhet, språkundervisning et cetera. De tiltakene som er planlagt hittil er fortsatt smålige, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal klare å være like flinke som både Trondheim og Stavanger i denne saken.

Les også: Anni Skogman vurderer å endre mening hvis 70 familier åpner hjemmene sine.