Makten er tilbake hos kommunestyret

Spekulasjonene omkring hvordan byen skal styres de neste fire årene har allerede vært tema i mange måneder. Det store spørsmålet er hvordan Rødt og SV vil samarbeide med Ap i mindretallsbyråd.
nyheter

Mandagens valgrus har lagt seg, og nå kommer spørsmålene om hvordan et nytt byråd og kommunestyre vil arbeide i årene fremover. Med Rødt, SVs, MDGs og Sps totalt 13 mandater i kommunestyret er det klart at den parlamentariske styringsformen forblir – i alle fall foreløpig.

– Jeg tviler for at Arbeiderpartiet stemmer mot sin egen overbevisning i spørsmålet om styringsmodell. Jeg tror Rødt, Ap og SV vil få på plass en prøvetidsavtale for en ny praksis rundt hvordan byråd og kommunestyret vil fungere, sier Tord Willumsen, valgforsker hos UiT.

Med Arbeiderpartiet i et mindretallsbyråd vil makten igjen ende opp i kommunestyret, da verken Rødt eller SV vil beståtte byrådsposisjoner.

– Totalt sett er det flertall for å beholde parlamentarismen, men vi vet ennå ikke hvilke krav Rødt og SV stiller med hensyn til hvordan dette byrådet skal fungere, sier valgforsker Marcus Buck.

– Byrådet kan ikke lenger regne med at alle saker de fremmer automatisk får flertall, slik det har fungert denne perioden. Denne endringen vil føre til en helt annen dynamikk og åpenhet i politikken, og nettopp dette med åpenhet er nok en av de største forandringene vi kan vente oss, sier Willumsen.

Færre byråder

– Mindretallsbyrådet skal bestå av færre byråder og rådgivere enn det vi er vant med i dag. Så blir spørsmålet om hvor mange færre personer det vil bli snakk om. Små byråd sparer penger, men maktkonsentrasjonen blir samtidig lagt i færre hender. I tillegg kommer spørsmålet om hvilken portefølje som skal legges på hvilken post. Vil for eksempel byrådslederen få helse og omsorg eller skole på sitt bord, eller skal byrådslederen bare være byrådsleder, sier Willumsen.

Under forhandlingene i forkant av neste kommunestyremøte vil Rødt, SV, Arbeiderpartiet og eventuelt Miljøpartiet De Grønne etter alle solemerker inngå en formell samarbeidsavtale hvor konkrete saker blir avtalt, så vel som posisjoner i både byråd og komiteer.

– Men en avtale er bare en avtale og Rødt og SV kan selvsagt gå vekk fra den når de vil. Dermed kan Jens Ingvald Olsen fortsette som en såkalt «nei-mann» hvis han vil det. Men hvor mye nederlag et mindretallsbyråd ønsker å oppleve før de kaster kortene er et åpent spørsmål, sier Buck.

Kan kastes

– Det er alltid spenning rundt nye koalisjoner og hvor vidt de vil holde ut perioden. Spørsmålet kan bli om Rødt og SV vil la Arbeiderpartiet gå til Høyre for å prøve å finne støtte der i saker som for eksempel Kvaløyforbindelsen. Eventuelt om det kan bli et alternativ å felle byrådet underveis i perioden, og da er jo spørsmålet hvem som da skulle dannet et mindretallsbyråd.

Willumsen tror nettopp dette vil bli flittig brukt av Arbeiderpartiet i forhandlingene.

– Det finnes ingen andre som Rødt og SV kan tenke seg å samarbeide med, enn Arbeiderpartiet. Og det kan Ap bruke i forhandlingene. Rødt og SV har gått til valg på at Hilmarsen skal ut av lederstolen, og er i så måte avhengig av Arbeiderpartiet, sier Willumsen.

Byrådet kan både kastes – eller utvides med samarbeidspartier – i perioden.

– Et mindretallsbyråd kan sitte inntil kommunestyret eventuelt stiller mistillitsforslag til det. Hvis mistillitsforslaget er stilt mot en enkeltbyråd kan det være nok å skifte ut en. Men hvis det stilles mot hele byrådet må eventuelt Arbeiderpartiet ut å sondere partiene på Høyresiden, sier valgforsker Marcus Buck.

Det tror imidlertid Willumsen er lite sannsynlig.

– I teorien kan Arbeiderpartiet vende seg til den borgerlige siden for samarbeid, men det er nok bare teoretisk. I Tromsø har blokkene vært stabile, og stått veldig steilt mot hverandre i lang tid. Jeg tviler for at det er tillit mellom blokkene til at man klarer å sitte sammen i byråd i denne perioden, sier Willumsen.