Smakfestivalen

- Norsk mat må satse på kvalitet

Norsk mat må få høyere kvalitet for å kunne eksporteres – og derfor er det viktig å delta på matfestivaler og messer.

MØTEARENA: Lokale matprodusenter må delta på festivaler der de møter nye kunder og skaffer kontakter, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker – her sammen med Helge Johnsen i Kaikanten Delikatesser på Matstreif i Oslo.  Foto: Christer Pedersen

ÅPNING: Å delta på matfestivaler som Smak og Matstreif i Oslo vil hjelpe nordnorske bedrifter å vokse, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker – her på Matstreif i Oslo i forrige uke. 

STRATEGI: Bedriftene som vil vokse kan få hjelp av myndighetene – og regjeringens strategi for vekst, sier landbruksminister Sylvi Listhaug. 

FESTIVALGJENGERE: Osloordfører Fabian Stang og landbruksminister Sylvi Listhaug. 

nyheter

OSLO: Det mener både landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre).

Sist helg ble den nasjonale matfestivalen Matstreif arrangert på Rådhusplassen. Denne uka blir den nordnorske matfestivalen Smak arrangert i Tromsø – og 54 utstillere og over 50.000 besøkende vil gjøre Storgata og Kirkeparken til et yrende folkehav.

– På slike festivaler blir norske matvarer presentert for et stort publikum og blir testet for å se om de holder god nok kvalitet. Det er svært viktig for produsentene, sier Listhaug.

LES OGSÅ Gir penger til Smakfestivalen

Nye markeder

– Produsenter av mat og drikke får vist seg fram – ikke bare til publikum, men også til fremtidige storkunder. Om deres produkter slår an på store festivaler, er veien kort inn til matvarebutikker, hoteller og restauranter, sier Listhaug til iTromsø.

Om norsk mat skal slå an på hjemmebane eller i utlandet er det maktpåliggende at kvaliteten er høy nok – og at kontrollen er streng.

– EØS-reglene gir veldig tydelige og strenge retningslinjer for matsikkerhet og helse. Det må de norske produsentene være svært nøye med, sier hun.

LES OGSÅ: Gikk med en kokk i magen allerede i 5. klasse

Oversikt

Landbruks- og matdepartementet oppfordrer derfor spesielt lokale produsenter av nisjemat til å delta i interesseorganisasjoner og kvaltitetskampanjer.

– Det er viktig å komme inn i den såkalte lokalmat-databasen til Matmerk. Matmerk lager en oversikt over norske kvalitetsnisjeprodukter som blir gjort tilgjengelig for hoteller, restauranter og butikker.

LES OGSÅ: SMAKsrik aften på Prelaten

Eksport

For Listhaug er det også viktig å støtte småskalaprodusenter som ønsker å vokse ut av det norske markedet.

Som eksempel viser hun til voksende eksport av fenalår til både Frankrike og Sveits.

– Man må tenke på at det finnes flere betalingsvillige og matinteresserte europeer enn det finnes innbyggere i Norge, sier hun.

Eksportsatsinger vil kunne få støtte fra regjeringen, men da må produsentene ha testet ut produktene på hjemmebane først, sier Listhaug.

Innovasjon

Hun får støtte fra sin regjeringskollega, fiskeriministeren.

– For å kunne utvikle sine bedrifter må man hele tiden søke nye markeder – og på Smakfestivalen eller Matstreif så treffer man nye kunder som man ellers ikke ville komme i kontakt med, sier hun.

Ifølge Aspaker finnes det en rekke støtteordninger for bedrifter som ønsker å satse utenfor sitt eget nærmiljø.

– Bare innenfor vårt departement – Nærings- og fiskeridepartementet – finnes det flere typer innovasjons- og kompetansehevingsstøtte som er rettet mot vekst og eksport, sier Aspaker.

Bransjesamarbeid

Hun viser også til arbeidet som blir gjort hos eksempelvis Råfisklaget og Sjømatrådet.

– Regjeringen har også deltakere i samarbeidsråd for de store butikkjedene, sjømatnæringen og eksportmyndighetene. Det prøver vi å finne ut hvordan vi skal fremme norsk sjømatindustri – og fiskespising, sier Aspaker.