Bildet viser Tromsø bys nye strandpromenade. Tro det eller ei, men slik fremstår passasjen til tvungen daglig bruk for flere tusen mennesker i miljøbyen. Ferdselen til fots og med sykkel er i dag svært ubehagelig og en sikkerhetsrisiko, særlig på vinterføre. Det som skulle bli en fantastisk opplevelse imellom indre havn i Tromsø og det populære buktaområdet på sydspissen av øya er istedenfor blitt slik at man føler seg hensatt midt i vårløsningen under et besøk på tundraen i en sibirsk landsby.
For vel 12 år siden presenterte ordfører Herman Kristoffersen en storstilt plan sammen med utbyggere og deres følgesvenner. Man øste av seg hvor flott det skulle være å bli en av 1.000 heldige boligeiere mellom Strandkanten og Bjerkakerstranda, hvor Tromsø kommune skulle bidra til at samferdsel og miljøfaktorer skulle gå hånd i hånd mellom nord og sør i byen. Bildet viser også at det p.t. ikke er fullført et minimum av det man kan forvente, nemlig et fortau å gå på.
Det ble fortalt at utbyggerne hadde fått tillagt kravene i rekkefølgebestemmelsene og at boligene ble solgt med «all inklusive» betalt. Rådhusets disipler og folkets tjenere reiste tilbake til sine kontorer – vel fornøyd med å ha blitt fotografert og solt seg i glansen. Mange tålmodige og skuffede boligeiere ble ført bak lyset, og de lurer fortsatt på hvem som stakk av med pengene. Mangelen på oppfølging av byggesaker og ferdigstillelse er et merkelig og velkjent fenomen her i byen. Da kommer man i hug det glimrende avisinnlegget til direktør Svein Dalsbø i Bonord tidligere i år, hvor det åpenbare er at boligutviklere og deres medsammensvorne styrer det meste, mens de fleste i rådhuset sier «takk og ammen». Man fortsetter med planlegging av nye «murmanskblokker» langs de samme «geitstier», men nå opptil 14 etasjer.
Nå er valget over, og det er helt klart at tidligere valgte politiske fargevalører så langt ikke har ført fram til at Tromsø by utvikler seg som mange håper på. Den joviale og arbeidsomme Jens Ingvald Olsen har gjennom mange år engasjert seg sterkt i utfordrende byggesaker her i byen. Mangt kan sies om valgresultatet, samt historien om «Maos lille røde». Men de av oss som har sett at utbyggere og spekulanter har fått fritt spillerom i denne byen, venter med spenning til å se om «klypa» og politikken til Jens Ingvald holder mål.
Til slutt kan de kultiverte organene i rådhuset påminnes om at Tromsø by allerede i 1890 var kjent langt ute i Europa for sine flotte «trottoarer».
Da ønskes Jens Ingvald Olsen til lykke med sine nye gjerninger for Tromsø by.