Her skal det renne varmtvann

Temperaturen på vannet som skal renne gjennom disse rørene blir rundt 100 grader, men det er ikke for å varme opp Tromsømarka.
nyheter

Det er ikke bare graving i sentrum som gjør at entreprenørbransjen opplever fulle ordrebøker, som iTromsø skrev tidligere i uka. Kvitebjørn Varme AS er i full gang med å rulle ut fem mil med fjernvarmenett som skal sørge for miljøvennlig oppvarming og tappevann til bedrifter og boliger på Tromsøya. Det betyr 25 kilometer med graving ettersom det ligger to rør ved siden av hverandre i grøfta.

Investerer halv milliard

I skogen langs Tverrforbindelsen pågår graving av ei 1.650 meter lang grøft fra Breivika til Olsgårdlia, som etter hvert skal gå helt til Langnes/Håpet. Når alt er koblet til, skal det renne vann som holder 80 til 120 grader i det ene røret, mens vanntemperaturen i det andre røret vil ligge på mellom 50 og 60 grader.

– Rørene kobles til det eksisterende fjernvarmenettet i Breivika. Biokjeler og elektriske kjeler varmer opp vannet som sendes ut til kundene i det ene røret. Vannet kommer i retur i det andre røret, forteller daglig leder Kenneth Carlsson i Kvitebjørn Varme AS.

De leverer i dag vannbåren varme til Breivikaområdet, blant annet til Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, Tinghuset, idrettshallene og boliger på Strandkanten samt til Langnes/Håpet. Kvitebjørn Varme investerer nå i alt en halv milliard kroner i Tromsø, fordelt med 250 millioner kroner på forbrenningsanlegg og 250 millioner på fjernvarmenettet. Ferdig utbygd skal det kunne levere over 120 GWh, som tilsvarer et varmeforbruk til over 12.000 boliger.

LES OGSÅ: Restavfall skal varme tromsøværinger

Miljøforbedring

Som med all annen form for energi forsvinner noe av varmeeffekten underveis.

– Vi regner med at vi har et varmetap på mellom 10 og 12 prosent i rørene. Totalvirkningsgraden i fjernvarmesystemet er høy i forhold til individuell oppvarming, noe som reduserer belastningen på vårt miljø. Fjernvarmeprisen følger strømprisene, og kunden får en bekymmersfri og trygg oppvarmning der Kvitebjørn Varme AS har ansvar og sørger for driften fram til og med varmeveksleren som leverer varmen sier Carlsson.

Parallelt med rørleggingen bygger de energigjenvinningsanlegg på Skattøra som skal åpne i 2017. Her skal byens rest avfall brennes for å varme opp vann.

– I dag kjøres årlig 2.000 lastebillass, over 100 mil i gjennomsnitt, med restavfall som skal forbrennes andre steder. Det vil bli en bra miljøforbedring å forbrenne restavfallet i Tromsø med den aller nyeste teknologien. Forbrenning av restavfall er hundre prosent fornybar.

LES OGSÅ: Selger tomt til energigjenvinning

Ny tursti

Thor og Bjørnar Workinn AS står for gravingen, mens Maritim Sveiseservice sørger for sammenkoblingen av rørene sånn at de blir helt tette. Blant annet legges det inn alarmtråder i rørene som skal varsle om eventuell fukt eller lekkasje.

Gravingen i deler av Tromsømarka er godt synlig og kan fremstå som sår i terrenget. Carlsson beroliger med at arbeidet de utfører er i henhold til reguleringsplanen og at grøftene skal fylles igjen etter at rørene er koblet sammen. Anleggsveien skal bli ny turvei som binder vestsida av øya sammen med østsida.

– En helt ny tursti skal følge rørtraseen, fra Olsgårdlia til Breivika. Vi skal gjør stien tilgjengelig for både barnevogner og sykler, sier Kenneth Carlsson.

LES OGSÅ: Gravingen i Tromsømarka har startet