Om avvik i helsetjenesten

omstilling: Arbeidet innen helse- og omsorgstjenesten skal under lupen de nærmeste månedene i håp om å finne tiltak som kan gi innsparinger. Illustrasjonsbilde  Foto: Trond Sandnes

Kommunehelsetjenesten trenger flere fagutdannede folk, og de personene som er ansatt trenger fagutvikling, kompetansehevende tiltak og faglig tilstedeværende ledelse.

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen 

nyheter

Bladet Nordlys presenterer «sjokkrapport» om avvik i helsetjenestene i Tromsø kommune. Avvikene er grove og mange. De handler forenklet sett om tre ting: for få ansatte, manglende kompetanse og behovet for faglig ledelse.

Det er minst fire ting som er verdt å si noe om relatert til slike nyhetsoppslag:

1) Det er flott at ansatte i Tromsø kommune har registrert avvik. Mørketall for registrering av uheldige hendelser i helsevesenet er kjent både nasjonalt og internasjonalt. Slik jeg forstår det så ligger Tromsø kommune høyt oppe statistisk sett for avviksdokumentasjon i forhold til andre kommuner i Norge. Det betyr ikke nødvendigvis at Tromsø kommune gir dårligere tilbud. Avviksdokumentasjon er bra!

2) Slike avvik skjer ikke bare Tromsø kommune, og heller ikke bare i kommunehelsetjenesten.

3) Svært mange pasienter og pårørende erfarer trygge og gode helsetjenester.

4) Avvikene beskriver kompleksiteten i helsetjenestene. En kompleksitet som må anerkjennes av politikere som bevilger penger til tjenesten og av ledere som planlegger og følger opp tjenesten.

Min masteroppgave «Avviksregistreringens betydning for god sykepleie» viser at det er minst to problemer som må overkommes for å redusere avvik og lære av uheldige hendelser i helsevesenet.

Den første barrieren er organisatoriske forhold som høy arbeidsbelastning, kompetansemangel, manglende ledelsesfokus og utrygt arbeidsmiljø. Løsningen er like enkel som den er vanskelig. Kommunehelsetjenesten trenger flere fagutdannede folk, og de personene som er ansatt trenger fagutvikling, kompetansehevende tiltak og faglig tilstedeværende ledelse.

Den andre barrieren er at mange avvik oppfattes som vanskelig å definere og konkretisere konsekvensene av. Dette er hendelser der forløp og årsaker er sammensatte og kontekstavhengige. Når blir det for eksempel et avvik dersom en pasient ikke får dusjet? Etter to dager? Eller er det greit med ti? Pleierne arbeider mye alene, og har få arenaer for felles refleksjon.

Kompetanseheving skjer i fellesskap. Pleiere trenger et begrepsapparat for å tydeliggjøre hva som er sykepleiefaglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Avvikssystemet er ikke optimalt i helsetjenesten i dag. Systemet for dokumentasjon av avvik bør bestå av både skriftlig registrering og muntlig, felles refleksjon over hendelsene.

Avviksregistrering er en plikt helsepersonell har, og her har de gjort sin plikt. Videre håndtering er et arbeidsgiveransvar.