Egentlig skulle labradoren bli utstillingshund, men nå er 32-åringen sjeleglad for at hunden Tobi skiftet yrkesretning for heller å bli førerhund.

– Jeg har alltid sett dårlig, men med årene har synet gått gradvis ned og nå ser jeg stort sett bare lyspunkter. Med førerhund blir jeg mer selvstendig, får mer mosjon og når jeg blir 70 år slipper jeg å angre på at jeg aldri fikk meg en, sier Isaksen til iTromsø.

Radarparet

Allerede har de to rukket å bli kjent, og selv om det kan være noen uenigheter dem imellom er Isaksen fast bestemt på at de vil bli et radarpar.

– Nå har vi vært sammen i tre uker på et samtreningskurs ved Norges Blindeforbunds førerhundskole i Oslo. Og for å være ærlig har det både vært opp- og nedturer siden Tobi må være enig i mine kommandoer, i stedet for å høre på den tidligere treneren sin, sier Isaksen.

– Du har jo allerede barn og katt, hvordan tror du Tobi vil passe inn i hjemmet ditt?

– Det blir jo litt spennende for mens jeg var på kurset i Oslo så passerte vi en katt, og da gikk han en omvei for å slippe og møte på den. Han liker tydeligvis ikke katter, sier Isaksen og humrer.

– En ny verden

Derimot er ikke hverdagen alltid like munter som det karen selv utstråler når man møter han.

– Det er ikke lett å gjennom Storgata med stokk for mange butikker setter gjerne ut reklameskiltene sine midt i gangstien, og gjerne oppå ledelinjene som er meningen at blinde kan følge. Det gjør det lite trygt og ferdes her, sier Isaksen.

Han forteller om den gangen han gikk på 20 slike skilt på bare 200 meters gange. Nå er det derimot Tobi som skal redde han fra slike situasjoner.

– Det blir en helt ny verden å ha med han. Da slipper jeg å gå på lyktestolper og falle oppi hull hvor det graves i. Og for en gangs skyld kan jeg plutselig komme meg trygt fram i byen, sier Isaksen.

– Men jeg håper folk respekterer at Tobi er på jobb, og ikke stopper opp for å klappe han. Det kan gjøre hunden ufokusert i arbeidet den gjør, legger Isaksen til.

– Blir Tobi ditt faste følge når du tar på deg spillejobber på Rorbua, da?

– Det håper jeg ikke for det er ikke de beste omgivelsene for en hund som er sensitive for høye lyder. Men siden jeg reiser mye rundt og spiller får han heller slå følge de gangene det passer, sier Isaksen.