Groteskt gøy

Konseptet er kjent. En gal mann som vil rette på livene våre for å gjøre dem «perfekte», eller «klar» for verden der ute. Men ikke på denne måten.

5

Dager Under

Ferske Scener

”Dager under”

Av Arne Lygre.

  • Regi: Kristin Bjørn
  • Scenografi og kostymer: Marcus Olson
  • Lysdesign: Tobias Leira
  • Lyddesign: Amund Sjølie Sveen
  • Med: Mary Sarre, Bernt Bjørn, Kristoffer Veiersted og Kristine Myhre Tunheim
  • Hålogaland Teater, Scene Øst
  • Première: 24. september
  • Spilleperiode: 24. september–24. oktober
nyheter

«Dager Under», som er satt opp av «Ferske Scener» og skrevet av Arne Lygre, er en svært spesiell thriller. Karakterene snakker om seg selv og hverandre i tredje person og det er nærmest ikke fysisk kontakt mellom de fire skuespillerne. Likevel kniper du igjen øynene og gjemmer deg når bein knuses, lemmer kuttes av og slag blir utlevert - bokstavelig talt i setningsform.

- «Eier» slår «Kvinne». «Eier» går ut av rommet.

Det er nemlig skremmende god fortellerteknikk som utøves nede i den klaustrofobiske kjelleren til «Eier», spilt av Bernt Bjørn.

Han har nemlig fått det for seg at han skal hjelpe mennesker til å bli den de egentlig er ment å være, han vil forvandle dem til noe bedre og noe han selv liker. Dessverre betyr det minst fire måneder i kjelleren hans, og en tilvenningsperiode i en lydtett bunkers under selve kjelleren.

Historien starter i det «Kvinne», spilt av Mary Sarre, allerede er «kurert» og har falt for «Eier». Samtidig kommer det inn en ny person i kjelleren, som sliter med å tilvenne seg marerittet som venter personen i kjelleren.

Det er nesten som om det blir litt for mye av det gode når du sitter der i «salen», som er bygd som et kolusseum, rundt kjelleren. Det finnes ikke komfortable stoler i rommet, det er varmt og ubehagelig. I tillegg står house-musikeren Kollbjørn Lyslo og lyddesigner Amund Sjølie Sveen bak lydspakene, som skaper en ekstremt ubehagelig og usikker stemning i kjelleren.

Selv lysene får folk til å hoppe på benkene de sitter på. Effektene er grusomt gøyale å følge med på sammen med den forferdelige historien.

Det hele spinnes ned til et 70 minutters langt psykologisk drama, mellom fire personer som står helt alene i sin egen prosess. En overgriper, ei som er kurert, ei som tilvennes, og en som har panikk og gjør opprør. Og på mange måter kan man se hvor tynne linjene er mellom hva som er rett og galt i «Eier»s hode i hvordan han behandler sine «innsatte». Det er et maktspill fra ende til annen hvor karakterene blir manipulert, presset og utmattet av hverandre.

På mange måter kan dette enkelt speiles til for eksempel fornorskningen av den samiske befolkningen, hvor intensjonene i utgangspunktet var gode. Derimot holder forestillingen seg nøytral og hinter verken ved virkemidler eller dialog til bestemte hendelser i verdenshistorien. Her er det nemlig bare mørket og «Eier» som rår.

Det er en real utfordring å få med seg absolutt alt i Ferske Sceners mørke kjeller. Det tar noen minutter før man venner seg til fortellerteknikken, det lekes med synsbedrag og hallusinasjoner. Dette er nok en forestilling man må se minst en gang til for å få med seg alt. Men hvem hadde trodd at det var så spennende og underholdende å sitte ukomfortabelt i en klam og skummel kjeller for å se mennesker bli torturert både fysisk og mentalt.