Byrådets hast med å rasere naturperle

La denne saken bli et symbol på et grønt skifte i Tromsø!

NYETABLERT: Sandøya Brygger blir «nærmeste nabo» til oppdrettsanlegget. 

nyheter

Utenfor Ringvassøy og Rebbenesøy i Tromsø kommune finner man et helt unikt og spesielt kystlandskap. Fra Vengsøy og nordover til Sørfugeløya ligger hundrevis av små og store øyer. Den nordligste skjærgården i Norge. Dette landskapet er det første som er beskrevet i skriftlige kilder i Troms. Snorre skriver at Tore Hund seilte her i 1028 og møtte Karle ved Sandvær for å dra på Bjarmlandsferd sammen med han. Det unike med dette kystlandskapet er at det ser ut nøyaktig som da Tore Hund seilte i det for snart 1000 år siden.

Ingen store menneskeskapte inngrep i naturen skjemmer utsikten. Siger man sakte mellom holmer og skjær i båt en godværsdag er det lett å ty til klisjeer for å beskrive området. Dette er indrefileten og arvesølvet av natur i Tromsø kommune! Et kjent og kjært landskap og rekreasjonsområde for mange Tromsøværinger. Men tydeligvis ikke for byrådet.

I den nye kystsoneplanen er det åpnet opp for store oppdrettsanlegg i dette området, nærmere bestemt ved Styrsøya ved Sandøya og Lysgrunnen ved Risøya. I Kystsoneplanen går de under betegnelsen AK12 og AK13.

Begge lokalitetene ligger omgitt av naturreservat og landskapsvernområder. AK13 ligger 1,5 kilometer fra Risøya Naturreservat. Reservatet ble opprettet i 1995 med formål om å sikre best mulige levevilkår for sjøfugl og annet dyreliv i et område med naturlig og kulturbetinget vegetasjon. Fra 1. april til 1. august vurderes området så sårbart at det til og med ikke er lov til å gå i land på holmene. Det er ikke lov til å plukke en blomst eller flytte på en stein i reservatet, men dette stopper ikke byrådet fra å etablere et stort oppdrettsanlegg som slipper ut like mye kloakk som en middels stor norsk by bare 1500 meter unna.

Les også: Frykter rasering av naturperle

Sjøfugler er som kjent for de fleste, avhengig av sjøen. De kjenner ikke til en grense som er trukket opp på et kart. Her er en stor koloni med storskarv, masse måker, teist og mengder av havørn. Om sommeren ligger lundefugl i store mengder akkurat i området som kalles AK13.

I reservatet finnes det hundrevis av steinkobber. Kort sagt, det kryr av liv som blir direkte påvirket av et oppdrettsanlegg. Byrådet argumenterer med at det ikke finnes noen fastsatt grense på hvor nært et Naturreservat oppdrettsanlegg kan ligge, men jeg tror ikke de som skrev vernebestemmelsene for Risøya Naturreservat så for seg et oppdrettsanlegg så kloss inntil. Det strider imot hensikten med reservatet, nemlig å sikre levevilkårene for sjøfugl i området.

Hovedøya i dette lille øyrike med over 150 holmer og skjær, Risøya er landskapsvernområde. Risøya var på et tidspunkt et av Norges største egg og dunvær. Her solgte de ederdun til europeiske kongehus og mange tromsøværinger er vokst opp med måseegg fra Risøya. På Vega i Nordland kaller de et slikt kulturlandskap “verdensarv” og er stolt over at det står på UNESCOs verdensarvliste. Byrådet kaller et slik kulturlandskap “næringsområde”.

Videre nordover, noen få kilometer unna Risøya, ligger Sandøya. I tidligere tider har øya sydet av liv, og på Kirkevær står ennå klokken fra den gamle kirken som sto der. På innsida, i det gamle fiskeværet Melvika har noen driftige mennesker brukt millioner på å kjøpe og pusse opp det gamle fiskebruket. Her kan man leie rom og få oppleve den fantastiske naturen på nært hold.

Mulighetene for turisme er enorme i området, spesielt innen fiske og nordlys. Velkomstgaven fra byrådet til denne lille bedriften er å åpne opp området for et stort fiskeoppdrettsanlegg så å si rett utenfor stuedøra deres. Det er tydeligvis forskjell på hvilke næringer byrådet prioriterer!

Nå er ikke dette debattinnlegget et oppgjør med oppdrettsnæringa generelt. Jeg aksepterer at det er en viktig næring for landsdelen med store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, men jeg aksepterer ikke at akkurat dette kystlandskapet skal åpnes opp for næringsdrift i et slikt omfang og med slike konsekvenser som oppdrettsnæringa medfører. Vi må kunne anerkjenne at natur generelt og noen landskapstyper spesielt, har en egenverdi i seg selv. Da nytter det ikke å argumentere som byrådet med at området rundt Risøya og Sandøya må “ofres”, slik at området rundt Sessøya og Håja kan vernes. De fortjener begge vern. Det nytter ikke å ødelegge noe unik, for å ta vare på noe unik. Så viktig er ikke oppdrettsnæringa. Heldigvis er jeg ikke alene om å tenke slik.

Kystsoneplanen har vært ute på høring siden i vår. Kommunen har fått mange tilbakemeldinger fra ulike lag og organisasjoner som er negative til etablering av oppdrettsanlegg i dette området. Fylkesmannen i Troms sier i sin høringsuttalelse at området er et særegent og urørt kystlandskap med stor verdi, unikt i nasjonal sammenheng. Med frislipp for oppdrett i AK12 og AK13 vil landskap og friluftsopplevelse bli vesentlig endret. Derfor har Fylkesmannen innsigelse mot oppdrett i dette området. Med denne innsigelsen burde saken være avsluttet. Kommunen burde akseptert Fylkesmannens innsigelse og droppet AK12 og AK13 fra Kystsoneplanen. Dessverre vil ikke byrådet gi seg, det virker nærmest desperat på å få åpnet opp for oppdrett på disse lokalitetene. På førstkommende onsdag avholder det avtroppende kommunestyret sitt siste møte. Her vil byrådet klubbe igjennom hele Kystsoneplanen, inkludert områdene AK 12 og AK13. Hvis meglingen mellom Fylkesmannen og kommunen om disse områdene ikke fører til enighet, vil saken til slutt ende opp på bordet til statsråd Jan Tore Sanner.

Jeg håper at Fylkesmannen står beinhardt på sine innsigelser og ikke viker en tomme. Skulle saken gå til departementet håper jeg at fornuften vinner fram og naturen vinner! Men fornuften kan også innta kommunestyret på onsdagskvelden. Kjære Tromsø Høyre og Øyvind Hilmarsen med resten av byrådet, ikke la dette bli det siste dere gjør før dere forlater makta i Tromsø kommune. Kjære Jens Johan Hjort, ikke la raseringen av dette kystlandskapet bli det siste du bruker ordførerklubben din på å vedta. Jonas Stein og Venstre, dere var høye og mørke i deres forsvar av Tromsømarka rett før valget. Hvor seriøst skal vi ta deres engasjement for å bevare naturområder når dere 3 uker etter valget sitter og stemmer igjennom oppdrettsanlegg utenfor Risøya og Sandøya?

Kristin Røymo og Tromsø Arbeiderparti, på onsdag kan dere bevise at Tromsømarka var en glipp og at dere virkelig mener noe når det gjelder å bevare unike naturområder i Tromsø kommune. Jens Ingvald Olsen, slipp vaktbikkja fri og la den gjø en siste gang før du er i posisjon! Ta dere en prat med Gunhild Johansen og SV som har engasjert seg som en sterk stemme mot planene til byrådet. Om dere om knappe 2 uker sitter med ansvaret for å megle med Fylkesmannen, trekk forslaget om oppdrett i dette unike kystlandskapet umiddelbart. La denne saken bli et symbol på et grønt skifte i Tromsø!

Til slutt vil jeg oppfordre alle i Tromsø om å ta ferga Karlsøy med verdens hyggeligste mannskap fra Bellvika på Kvaløya ut til Sandøya og tilbake. Rundturen tar litt over 4 timer. Se og opplev kyst og kulturlandskapet. Gjør dere opp en egen mening om saken. Er dere heldig kan dere nyte en varm septembersol som går ned i havet. Et hav fritt for oppdrettsmerder. Opplev det mens dere kan, for snart går byrådet av, og det ser ut som de vil slukke lyset etter seg.