Bedre drift, ingen eiendomsskatt

Jonas Stein EIlertsen (V) mener kommuneadministrasjonen ikke leter godt nok når de skal kutte i budsjettet.
nyheter

I et leserinnlegg i dagens papirutgave av Bladet Tromsø etterlyser Jonas Stein Eilertsen, kommunestyrerepresentant fra Venstre, en grundigere gjennomgang av kommunebudsjettet.

Han mener det burde være mulig å kutte kostnader uten å lempe hele regninga over på kommunens innbyggere.

Kutt

- Det er noe riv ruskende galt med kommunens økonomiske drift hvis man ikke kan finansiere kostnadskuttene på annen måte enn å øke eiendomsskatten, sier Stein EIlertsen til itromso.no.

Han sier videre at kommunen må se nærmere på hva som er dens viktigste oppgave:

- Det er ihvertfall ikke å ha en så stor administrasjon som overhodet mulig, mener han.

Anbud

Eilertsen mener at en systematisk gjennomgang av budsjettet vil avsløre på hvilke områder der kan kuttes, en jobb som kommunen ifølge Stein Eilertsen, tydeligvis ikke har gjort.

I sitt alternative budsjett som Venstre akter å legge fram i tide til budsjettforhandlingene legger de blant annet opp til å legge utkjøring av mat til de eldre ut på anbud, se nærmere på Remiks forhold til kommunen, samt å skrinlegge planene om å bygge nye barnehager.

- Barnehagedriften kan ikke fortsette slik den praktiseres i kommunen, sier Stein Eilertsen og viser til at barnehagene er en stort utgiftspost på kommunebudsjettet.

Les hele leserinnlegget:

Kommunen trenger modernisering

Av Jonas Stein Eilertsen (V), kommunestyrerepresentant

Senhøsten er alltid en tid da det går mot behandling av de politiske budsjetter, samtidig forbereder innbyggerne seg på julefeiring. Tromsøs befolkning kan ende opp med en bitter førjulsgave. De rødgrønne partiene vil etter alle solemerker legge fram et budsjett som gir innbyggerne en økning på 70 prosent i eiendomsskatten.

Fagforeningen

I finanskrisetider har private bedrifter kuttet både 10 og 15 prosent i sine budsjetter. Tromsø kommune har på sin side et driftsbudsjett på ca. 2500 millioner. De rødgrønnes økning i eiendomsskatten er i rene tall på ca. 40 millioner, altså bare 1,6 prosent av det totale budsjettet. Med andre ord en kostnad som de aller fleste bedrifter ville kunne kuttet uten at det ville gitt store problemer.

Så hvorfor skjer ikke dette i Tromsø kommune? Flere kommentatorer, bl.a NA24s Are Slettan, har påpekt fagforeningens altfor store makt i Tromsø kommune. Det er fullstendig legitimt at fagforeninger kjemper for de ansattes interesser, men det blir feil hvis det kun er de ansattes interesser som skal styre den politiske utviklingen av kommunen vår.

Særinteresser

Et godt eksempel på dette er saken vi behandlet i kommunestyret i august. Enhetslederen på Mortensnes felleskjøkken var blitt bedt om å spare 200.000 kroner. Hun kontaktet en lokal bedrift og fant da ut at kommunen ville spare 200.000 kroner om man satte utkjøring av mat til de eldre ut på anbud. Rådmannen la saken fram til politisk behandling men det fulgte også med et sint brev fra Fagforbundets leder. Det hele endte med at Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot å legge dette ut på anbud. Det er logisk at et budbilfirma som kjører døgnet rundt bruker både biler og sjåfører på en mer effektiv måte enn kommunalt ansatte med innleide biler som bare kjører ut mat på dagtid. Men dette illustrer hvordan de rødgrønne setter særinteresser foran utviklingen av hele kommunen.

Privat

Et annet eksempel på dårlig økonomistyring i Tromsø kommune er driften av de forskjellige foretakene. Det kommunale avfallsselskapet Remiks taper penger på sin næringsvirksomhet, mens private selskaper tjener penger på det. Det er for Venstre ulogisk hvorfor Tromsø kommune skal ha et selskap som operer i et privat marked, og som i tillegg taper penger.

Kommunale barnehager er også i ferd med å bli et stort tapssluk for Tromsø kommune. Ja, sektoren er underfinansiert av regjeringen, men med et sykefravær i kommunale barnehager på nesten 20 prosent, så er det ikke så rart at private barnehager driver for 12 prosent lavere tilskudd og i tillegg tjener penger. Nettopp barnehagesektoren viser hvor viktig det er med privat initiativ og selskaper for å få gjennomført store velferdsløft. Det hadde vært umulig med et barnehageløft om man ikke hadde hatt de private barnehagene, og det er ingen med hånden på hjertet som kan si at unger har det dårligere i private barnehager enn i offentlige barnehager.

Lett blanding

I mange andre byer har man latt en blanding av private og offentlige selskaper drive flere kommunale oppgaver. Dette har vist seg å gi lavere kostnader og i mange tilfeller høyere kvalitet på tjenestene og større brukertilfredshet. Det er kanskje ingen tilfeldighet at det er Tromsø og det rødgrønne ”utstillingsvinduet” Trondheim som nå sliter med store økonomiske underskudd og som begge øker eiendomsskatten, til tross for at Arbeiderpartiet i begge byer lovet før valget i 2007 at de ikke skulle øke eiendomsskatten.

Venstre kommer til å legge fram et eget budsjettforslag til kommunestyrets behandling hvor vi reverserer Rådmannens forslag til økning i eiendomsskatten. Det kan ikke være slik at politikere gir innbyggerne regningen fordi man ikke klarer å styre økonomien. Vi vil også foreslå flere moderniseringsgrep for å kutte kostnader i administrasjon og overforbruk andre steder i kommunen. Samtidig er det viktig å gi folk gode helsetilbud, en skole som fokuserer på kunnskap, en offensiv miljøpolitikk og et lavere skattenivå for kommunens små- og mellomstore bedrifter. Det er lov å tenke både økonomi og velferd samtidig.

Hva mener du?