- Mer enn Tromsøya

Når Tromsø kommune skal inn i forvaltningsområdet for samisk språk, er det viktig å huske at Tromsø kommune er stor, mener Aps fylkessekretær.
nyheter

Eskild Johansen som selv er kven, ble i desember ansatt som fylkessekretær for Arbeiderpartiet i Troms og har tidligere vært politisk rådgiver for ordfører Arild Hausberg. Han er positiv til at hans tidligere arbeidsgiver nå ønsker å være en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

Han mener debatten er viktig for den nordnorske felleskulturen som ifølge Johansen består av tre kulturer: Den norske, den samiske og den kvenske.

Skaper rom

- Slik jeg forstår denne saken vil det være utelukkende positivt, siden det da vil skapes et rom for det samiske innenfor det norske, og at man får synliggjort samisk kultur samtidig som det sier noe om byens historie.

Ifølge Johansen må kommunestyret vurdere behovet for hvordan loven skal tilpasses og selv frykter han ikke at nye skilt skal sprette opp som paddehatter.

- Det vil for eksempel være naturlig at det skiltes på samisk der det samiske har stått sterkest. For eksempel har det vært sjøsamiske bosettinger i Ullsfjord, Kaldfjord og Ersfjord, selv om kanskje Tromsø by ikke kan regnes som samisk. Det er viktig å huske at Tromsø kommune er langt mer enn bare Tromsøya.

Han viser blant annet til Jens Andreas Friis' " Ethnografisk Kart over Finmarken" som viser klart at det var samiske bosettinger på Kvaløya da Friis laget sitt kart rundt 1861.

Småbrunt grums

Johansen har fulgt med på debatten som har rast på iTromsøs nettsider om kommunens forslag.

- Det virker som om motargumentene først og fremst baserer seg på direkte feilinformasjon og hets mot samene. Det har vært mye småbrunt grums retta mot samene, påpeker han.

Selv om han også tilhører en språklig og etnisk minoritet, mener han at kvenenes situasjon ikke er direkte sammenliknbar med samenes.

- For det første er vi jo en annen type minoritet. Kvenene har ikke urfolksstatus, men er en innvandrerminoritet som kom til Nord-Troms fra Finland på 1800-tallet.

Kan være utslettet

Han ønsker ikke å sette to minoriteter opp mot hverandre, men mener at kvenene er i en langt mer desperat situasjon enn det samene er.

- For tiden er det bare 5000 som kan snakke kvensk, og anslagsvis dør hvert år 4-500 av disse da det vanligvis er eldre personer som snakker kvensk.

Om 10-13 år kan med andre ord kvensk være utslettet fra den nordnorske språkfloraen.

Fjerner høyere utdanning

- Da vil en unik del av den nordnorske felleskulturen være borte.

Derfor ønsker Johansen at også den kvenske kulturen bør settes på kartet.

- For eksempel kan det være naturlig å skilte på kvensk der den kulturen har stått sterkt. I Nord-Troms dreier dette seg om Nordreisa, Kvænangen, Storfjord, Kåfjord og Lyngen. For Tromsøs del ville ikke dette være naturlig siden den kvenske kulturen ikke har stått så veldig sterkt her, påpeker Johansen.

Selv om skilting er et godt synlig tiltak for å verne om kulturen, mener Johansen likevel at det finnes andre tiltak som vil være mer hensiktsmessige. Derfor reagerer han sterkt på at Universitetet i Tromsø nylig gikk inn for å fjerne mastergraden i kvensk og finsk fra sitt akademiske tilbud.

- Det vil være svært uheldig da man fjerner det eneste tilbudet til høyere utdanning i et minoritetsspråk. Jeg tror ikke UiT har forstått ansvaret de har for de nordnorske minoritetene. Dette ansvaret ligger ikke bare i å dokumentere det historiske, men også videreutvikle kulturen, påpeker Johansen.