Vil skape mer åpenhet

Psykolog Else-Marie Molund mener pyskiske problemer ikke er noe å skamme seg over.

  Foto: Tor Farstad

nyheter

Av erfaring har psykolog Else-Marie Molund en oppfatning av at mange skammer seg over å slite psykisk, og at folk vet lite om hva psykologien innebærer.

- Jeg ønsker med denne spalten og forklare litt nærmere hva psykologien dreier seg om, samt dele litt allmenne kunnskaper. Dessuten er det mange myter knyttet opp mot psykiske lidelser som jeg ønsker å avkle, forklarer hun.

Mange opplever det å slite psykisk som vanskeligere å snakke om enn fysiske smerter.

- Somatiske lidelser er i vårt samfunn lettere både å forstå seg på, og dele med andre. Jeg vil fortelle at det er helt normalt ikke å ha det helt bra, og hvordan man også selv kan gjøre noe med det, forklarer Molund.

Det finnes mange forskjellige former for psykiske problemer, og noen er det helt mulig å gjøre noe med selv, skal vi tro psykologen.

- Jeg vil også med denne spalten gå nærmere inn på hvordan man kan bruke selvhjelp, og hvordan man kan finne ut hva det er som feiler en, dersom man føler seg deprimert, redd eller opplever andre følelser. Det skrives mye mindre om psykiske problemer, og jeg tror folk generelt ikke har så mye kunnskap rundt dette, mener psykologen.

Les hele saken i lørdagens papirutgave av iTromsø. Der kan du også lese psykologens første iTromsø-spalte.

I tillegg til å skrive en ukentlig spalte, vil Molund også svare på konkrete spørsmål fra enkeltpersoner.



Her kan du lese det aller første spørsmålet og svaret:

Mannen min døde nylig brått og uventet. Det er vanskelig å få hverdagen til å gå rundt og ta vare på barna slik jeg burde. Jeg føler ikke jeg er meg selv. Hva kan jeg gjøre til beste for meg selv og barna?

Psykologen svarer:

- Noen ganger skjer det at livet blir helt annerledes enn hva en planla og forventet. Plutselige dødsfall, at en nær tar livet sitt, naturkatastrofer, ulykker, alvorlig sykdom er eksempler på opplevelser som der og da kan snu opp ned på livet.

Det er forskjellig hvordan vi reagerer, og det er vanlig å få krise- og sorgreaksjoner. Fysiske reaksjoner som hjertebank og skjelvinger, mentale reaksjoner som hukommelses- og konsentrasjonsvansker, følelsesmessige reaksjoner som sorg, angst, selvbebreidelse, grubling og nedstemthet er vanlig og kan gjøre at en ikke klarer å gjennomføre hverdagslige oppgaver og trekker seg unna andre. Det er også vanlig med søvnvansker.

For de fleste vil det være godt å vite at disse reaksjonene er normale og vanlige og at de for de aller fleste går over med tiden til hjelp. Bearbeidingsprosessen vil gjøre at ting blir hverdagslig igjen. Livet vil nok være annerledes - men det kommer en ny hverdag.

Etter en stund kan det være lurt og sakte gjenoppta vanlige aktiviteter. En kan for eksempel jobbe med delvis sykemelding og tilrettelagte arbeidsoppgaver en periode. Sorg er en naturlig prosess, men om en kjenner at sorgprosessen tar lang tid kan det være lurt å søke hjelp. Mange synes sorggruppe er en fin måte å bearbeide tapet på.

Når en kjenner at en ikke er i stand til å ivareta barna slik en bør er det lurt å få andre nære voksne til å være der for barna. Å snakke med barna om det som har skjedd kan være vanskelig, men er viktig også for barnas bearbeidingsprosess. Barna skal også tilpasse seg og innstille seg på en ny hverdag.

Hva en sier avhenger av barnas alder, men det er viktig å snakke med barna på en mest mulig konkret måte. Å si «han sovnet stille inn» kan gjøre at barn blir redde for at andre skal dø når de sovner om kvelden. En kan heller si at han sluttet å puste og at han ikke har det vondt nå. Det kan også være godt for barn å vite at det er vanlig at både voksne og barn er trist og lei seg når slikt skjer og at det kan ta en stund før en kjenner at en har det bra igjen.

Psykolog Else-Marie Molund