Ville ha «spion-base» i Tromsø

Hemmelige amerikanske rapporter avslører at Sovjet presset Norge for å få en «etterretningsbase» i Tromsø på 70-tallet.

STORT ENGASJEMENT: Bildet er hentet fra et 1. mai-tog i 1975. Parolene ber Norge ikke gi etter for Sovjetisk press i Barentshavet. Arkivfoto  Foto: Bladet Troms;

nyheter

Nye Wikileaks-dokumenter som i går ble offentliggjort inneholder rapporter fra amerikansk etterretning på 1970-tallet.  

Amerikanske etterretningsagenter rapporterte ved flere anledninger i 1973 og 1974 at Sovjetunionen ytret ønske om å få opprette et konsulat i Tromsø.  

Et konsulat er en diplomatisk representasjon, og er ambassadens representasjon på stedet.

Byen var midt i et forsvarspolitisk betent område. Amerikanerne fulgte forhandlingene nøye, og nevnte blant annet i rapportene at Universitetet i Tromsø hadde venstreradikale studenter og professorer.  

Det kommer fram at sovjeterne ikke ønsket et såkalt honorært konsulat, som ville vært å utpeke en nordmann til konsul.

At Tromsø hadde ti slike med forskjellige nasjoner på det aktuelle tidspunktet ble brukt som argument av sovjetiske ledere, men norske myndigheter påpekte flere ganger at dette kun var honorære.  

Uaktuelt  

Norske myndigheter likte sovjeternes planer om et konsulat dårlig. En amerikansk etterretningsagent refererer en samtale med en norsk embetsmann om å etablere et konsulat i Tromsø:  

"Det er alltid en fare for å gi etter for langvarig sovjetisk press, men han kunne personlig ikke se noen grunn til å tillate Sovjetunionen å åpne en etterretningsbase på norsk territorium.".  

I rapportene fra amerikansk etterretning antydes det at enkelte, sentrale politikere og embetsmenn mente at et slikt konsulat ville være å gi sovjetisk etterretning et kontor i Tromsø.  

Nytt for NKP

Torstein Engelskjøn er leder av Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Tromsø. Han kjenner godt til den politiske situasjonen i Tromsø på 1970-tallet.  

- Men at Sovjetunionen ville ha et konsulat i Tromsø er jeg ikke kjent med. Det er i alle fall ikke nevnt av dem som var mest aktive lokalt, sier Engelskjøn.  

Vinteren 1974 var daværende statsminister Trygve Bratteli i Moskva for å snakke med den Sovjetiske statslederen Leonid Brezhnev. Blant annet delelinjeavtale for Barentshavet sto høyt på samtalelisten, men amerikansk etterretning var oppmerksom på at noe var utelatt:  

- Noe av det mest interessante er noen av temaene som ikke ble tatt opp, som at et sovjetisk konsulat i Tromsø, står det i etterretningsrapporten som er stemplet konfidensiell.

Statsministeren nektet

I amerikanske etterretningsrapporter som nå er frigitt kommer det fram at statsminister Trygve Bratteli var svært skeptisk til å inngå avtaler med Sovjetunionen. 

Han ville ikke at Norge skulle bli som Finland.

Bratteli hadde i møte med Sovjet-leder Leonid Brezhnev i 1974 inngått en avtale om å fremme utveksling og kontakt mellom Norge og Sovjet. 

I et referat fra et hemmelig møte med amerikansk etterretning fikk Bratteli spørsmål om denne avtalen. Statsministeren skal ha blitt opprørt.  

"Han (Bratteli journ. anm.) svarte at Norge kun ville fremme utveksling som hadde en praktisk nytte.", skriver den amerikanske agenten.  

Bratteli skal ha fortsatt - etter å ha gitt sin egen sekretær ordre om å slutte å notere. Agenten gjengir samtalen slik:  

"Opphetet sa han at han ikke ville akseptere noen formelle avtaler om en fast konsultering med Sovjet. Han gjentok flere ganger at han ikke ville sette Norge i samme situasjon som Finland - en situasjon der Sovjet ville forvente at Norge skulle konsultere Sovjet hver gang landet ville gjøre noe som helst.".