Mot slutten for moskusforskning

Antallet moskus på Ryøya er redusert de siste årene. Nå det bare fire dyr igjen der.

DEN GANG DA: Tidligere var det mange moskuser på Ryøya, som her i 1981. Nå er det bare fire dyr igjen, og forskningsprogrammet går mot slutten. Foto: Universitetet i Tromsø 

ULIKE ARTER: Ifølge forsker Lars Folkow ved institutt for arktisk biologi på Universitetet i Tromsø, forsvinner nå mye av kompetansen de trenger for å forske på moskuser. Her er forskeren ved et basseng med klappmysseler. Foto: Preben Olsen 

nyheter

Helt siden 1980 har forskere på universitetet jobbet med dyrene, som har sin egen koloni ute på Ryøya.

Men dyrene er vanskelige å forske på, og avdelingen for arktisk biologi ved universitetet har derfor trappet ned forskningen, sier instituttnestleder Lars Folkow.

– Vi har solgt unna dyr, fordi vi må dimensjonere bestanden ut fra pågående forskning. Det er veldig krevende å holde moskuser i fangenskap og forske på dem, sier Folkow.

Og årsaken er at dyrene rett og slett er kompliserte å forholde seg til for forskerne.

– I kraft av sin størrelse kan moskusene være litt skumle, og de er derfor vanskelige å bruke i forskning, sier Folkow.

Opp i buskene

Han forteller at det ikke har vært noen skremmende opplevelser med moskusene på lenge, fordi forskerne har med sin kunnskap og erfaring vet hvordan dyrene skal håndteres.

Men i startfasen etter at forskningen kom i gang i 1980, skal enkelte øybesøkende ha fått fart på seg når moskusene dukket opp.

– Folk kom inn på dyrene litt uforberedt, og det hendte at de måtte klatre opp i en busk for å komme seg unna, sier forskeren.

Bedøves

Folkow forteller at det ved all håndtering av dyrene kreves kraftig bedøvelse, fordi dyrene ellers kan være farlige å ha med å gjøre.

Og en av utfordringene på instituttet om dagen, er nettopp at det er få som kan gjøre denne jobben med å bedøve dyrene. Når det nå bare er fire moskuser igjen på øya, kan det gå mot slutten for den 33 år lange forskningen.

– Det vi har igjen av stammen er for tynt til at driften kan videreføres over tid, så vi ser mot slutten. Men den endelige avslutningen ligger nok ennå noen år unna, sier forskeren.

Og Folkow syns det er synd at forskningsprogrammet går mot en avslutning.

– Moskusforskningen har blant annet bidratt med kunnskap om hvordan pågående klimaendringer kan påvirke overlevelsen til dyrene negativt på grunn av endrede beitebetingelser. At de få forskerne i staben vår som har erfaringen og kompetansen som trengs i arbeidet nå går mot pensjonsalder, er selvsagt litt vemodig, sier Folkow.

Han tror forskning på andre arter nå kan være veien å gå.

– Mange av problemstillingene moskusen egner seg for å belyse, kan også besvares ved bruk av rein som forsøksdyr. De er jo langt lettere å håndtere, temme og omgås, sier han.