Fortviler over saksbehandling

Utbygger Eirik Andreassen har siden 2008 kjempet for å få flytte inn i huset sitt i Biskop Bergravsgate 25. Nå mener han det har blitt en prinsippsak for kommunen.

UENIG MED KOMMUNENE: Utbygger og boligeier Eirik Andreassen kan ikke se at de to boligene i Biskop Berggravsgate 25 er sjenerende for omgivelsene.  Foto: Ronald Johansen

Dette er saken:
  • Siden vinteren 2008 har eiendomsutvikler Eirik Andreassen vært i strid med kommunen om byggehøyden i de to boligene i Biskop Berggravsgate 25 på toppen av Tromsøya.
  • Andreassen, som har stått for prosjektering og bygging av boligene som tilhører ham og Steve Sollied, fikk i 2007 rammetillatelse fra kommunen til å føre dem opp.
  • Sakens kjerne, som har gjort at eierne ennå ikke har fått tillatelse til å ta i bruk de to boligene, til tross for at de har stått ferdig siden 2008, er at Tromsø kommune mener loftsetasjen, som er mindre enn 1/3 av underliggende etasje, er bygd for høy.
  • Mens kommunen mener disse må rives i sin helhet, er utbygger Eirik Andreassen av en annen oppfatning. Som utgangspunkt mener han hele loftsetasjen er lovlig bygget, men mener i alle fall at det må kunne gis tillatelse der bare trapperom til takterrassen blir stående igjen. Han viser til at nybygg i Conrad Holmboes vei og i Doktordalen bygget på om lag samme tid, fikk tillatelse til slik toppetasje, under kommunens henvisning til at toppetasje mindre enn 1/3 av underliggende etasje ikke skulle regnes med i byggehøyden. Alle disse bygningene har to etasjer pluss inntrukket toppetasje.
  • I det siste forslaget om løsning foreslo Andreassen å søke kommunen om riving av to tredjedeler av toppetasjen. Ifølge advokaten var dette noe de i et møte med Mette Mohåg og Frank Bjørkum i kommunen fikk signaler om at kommunen ville stille seg positiv til. Kommunen avslo den endelige søknaden.
  • Andreassen har nå en klagesak på dette inne hos Fylkesmannen. Slik saken står nå, krever kommunen at hele loftsetasjen på de to eneboligene skal rives.

NABOLAG: Slik ser de to eneboligene ut i forhold til de andre husene i Biskop Berggravsgate.  Foto: Ronald Johansen

ADVOKAT: Bjørn A. Jakobsen  Foto: Rekve Pleym

Sigurd Hoelsbrekken  Foto: Privat

Frank Bjørkum  Foto: Jon Terje EiteråJon Terje Eiterå

iTromsø 26. august 2010  Foto: NewsConductor

nyheter

– Allerede i april 2007 påpekte vi denne praksisen i et brev til Tromsø kommune, som på sin side forsvarer forskjellsbehandlingen med at det i reguleringsplanene for Conrad Holmboes vei og Doktordalvegen er inntatt bestemmelse om maksimalt to etasjer. Tromsø kommune har utøvd en meget uforutsigbar og tilfeldig saksbehandling, sier Eirik Andreassen.

Ingen naboklager

Han får støtte fra sin advokat, Bjørn A. Jakobsen i Rekve Pleym. Jakobsen viser til at kommunens tolkning av etasjetallsbestemmelsen er uriktig, da dette ikke er en høydebestemmelse, men som ordlyden sier — en etasjetallsbestemmelse. Byggehøyden reguleres av andre bestemmelser.

– Når kommunen imidlertid først legger opp til en slik praksis må den følges også i sammenlignbare saker, slik som Biskop Bergravsgate, sier Jakobsen.

Advokaten antar kommunen gjør dette tolkningsmessige «c-momentet» for å unngå å måtte åpne sak om ulovlighetsoppfølging for Doktordalveien og Conrad Holmboes vei, samtidig som de skal kunne nekte tillatelse for Biskop Bergravsgate.

– Allerede i 2008 uttalte kommunen skriftlig at bare naboene aksepterte bygget, så ville det blir gitt tillatelse. Etter at naboene samtykket skriftlig, endret kommunen selv argumentasjonen til at byggene var i strid med de mer «generelle nabohensyn» og fjernvirkningen. Rettslig sett er fjernvirkning et svakere hensyn enn nabohensynet, forklarer Jakobsen.

– Leter etter argumenter

Også dette mener advokat Jakobsen viser en særdeles uforutsigbar og lite tillitvekkende saksbehandling.

– I løpet av mine snart 30 år i befatning med hundrevis av byggesaker, har jeg aldri sett at fjernvirkningsargumentet har blitt benyttet i en småhussak. Dette er et argument som tilhører estetikkbestemmelsen og hører mer hjemme i saken om Bucharthotellet enn i en byggesak med to eneboliger, sier han.

– I denne saken kan det virke som kommunen leter etter argumenter for å avslå søknaden, selv den siste søknaden hvor bare trapperommet står igjen.

At Andreassen føler seg forskjellsbehandlet, har han derfor ingen problemer med å forstå.

– Det skjønner jeg. Når jeg ser på hvordan kommunens argumentasjon har forandret seg, bærer hele saken preg av at dette har blitt en prinsippsak for kommunen. Uansett hva som foreslås av løsninger, blir det avslag.

 – Tilfeldig og uryddig

Konsulentselskapet Byggesak Norge slår hardt ned på saksbehandlingen til Tromsø kommune.

– Min konklusjon etter å ha vært på befaring i Biskop Berggravsgate 25, er at de to boligene ikke skiller seg vesentlig ut fra bebyggelsen i nærområdet. Dersom kommunen mente dette var et problem, burde de ha reagert på dette i den tidlige fasen av prosjektet, sier seniorrådgiver i konsulentselskapet Byggesak Norge AS, Sigurd Hoelsbrekken.

Den erfarne sivilingeniøren har de siste årene vært i Tromsø flere ganger i forbindelse med kompliserte byggesaker, som den i Biskop Berggravsgate 25. Seniorrådgiveren er langt fra imponert over jobben som blir gjort på byggesaksavdelingen i Tromsø kommune.

– I flere tilfeller opplever jeg saksbehandlingen til kommunen som veldig tilfeldig. Den har ikke vært god, til tross for at kommunen har ansvar for en ryddig og klar prosess, mener Hoelsbrekken.

Avviser all kritikk

Tromsø kommune mener det ikke er noe å utsette på deres saksbehandling.

Jurist og saksbehandler i kommunen, Frank Bjørkum, forklarer at rammetillatelsen som først ble gitt utbygger i 2007 inneholdt flere mangler.

– Det var flere forhold som ikke ble vurdert den gang da, påpeker Bjørkum.

At argumentet om fjernvirkning er noe kommunen har påpekt i det siste, etter at naboklagene falt bort, medfører ikke riktighet, ifølge saksbehandleren.

– Spørsmålet om boligenes plassering på en høyde er noe kommunen har vært opptatt av i flere år, sier han.

– Hva tenker du om at Sigurd Hoelsbrekken omtaler saksbehandlingen til Tromsø kommune i byggesaker som tilfeldig og uryddig?

– Jeg har ingen kommentar til hva han måtte mene, sier Bjørkum.

Han avviser også Andreassens argument om forskjellsbehandling med andre saker der loftsetasjen ikke har blitt medregnet i etasjeantallet.

– De ulike tomtene har forskjellige reguleringsplaner, forklarer han.

– Forstår du Andreassens frustrasjon over at han ikke klarer å komme til enighet med kommunen i denne saken?

– Nei, det gjør jeg ikke. Tilbakemeldingene til Andreassen om at toppen av boligene på rives har vært klar og entydig veldig lenge. Dette er noe han har hatt mange muligheter til å rette opp, påpeker Bjørkum.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

nyheter