Kattepine i 2013

Dyrebeskyttelsen i Tromsø satte i fjor rekord i antall katter de har tatt inn i løpet av et år. Nå krever de at eierne betaler for seg når de tar imot dyr folk vil kvitte seg med.

UØNSKEDE KATTER: Therese Simonsen Rye i Dyrebeskyttelsen fikk i 2013 inn 300 katter som var uønsket hos sine eiere. 

Dyrevern i 2013

140 bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dyrehold i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy.

Det ble avlivet 4 måser og 1 eierløs katt etter anmodning fra Mattilsynet.

DK Tromsø har hatt 3 saker i 2013 hvor dyr har blitt tatt midlertidig forvaring, og i 2 av sakene ga eier samtykke til omplassering. I den tredje saken fikk eier dyret tilbake.

nyheter

– Vi har 100 katter inne nå, og satte i fjor rekord med 300 katter som har vært i fosterhjem eller på hjelpesenteret til Dyrebeskyttelsen, forteller leder i Dyrebeskyttelsen Tromsø, Therese Simonsen Rye.

Til Tromsø kommer katter, hunder og smådyr fra hele Nord-Norge. Noen er hentet av Mattilsynet i hjem der de har blitt vanskjøttet, men i de fleste tilfellene er det eierne selv som tar kontakt.

– Folk ringer og spør hvor de kan levere katten sin, som om det var snakk om en kommode, ikke et dyr. Mange planlegger for dårlig når de skaffer seg dyr, og har ikke tenkt over de forpliktelsene med medfører, sier Simonsen Rye.

Tar betalt

Noen skylder på at de ikke får ha husdyr der de bor, andre sier de ikke har tid til dyr, men noen er også oppriktig lei seg for at de ikke kan beholde katten eller kaninen sin. Men uansett grunn er det en utfordring for Dyrebeskyttelsen å få stadig flere dyr å ta hånd om.

– Er det folk som har jobb og inntekt, må vi ta oss betalt for å ta imot dyrene. Totalbeløpet vi får inn, øker fordi vi overtar flere og flere dyr. Normalt tar vi 1.500 kroner for å ta imot en katt, sier Simonsen-Rye.

Henger ikke på greip

Dyrevernsaker der Mattilsynet har hentet dyr hjemme hos folk, utgjør en liten andel av det totale antallet. Men slik systemet er lagt opp, er ikke det overraskende, mener Simonsen Rye.

– Vi er glad for det når de griper inn, men Mattilsynet har ingen steder å gjøre av dyrene de henter. De er avhengig av oss eller andre som kan ta dem imot, og da blir terskelen høyere. Det er helt klart saker både i Tromsø og andre steder der vi ville hentet dyr om vi hadde myndighet til det, sier hun.

For folkene i Dyrebeskyttelsen er det et hjertesukk at Mattilsynet er avhengig av eiers samtykke hvis de skal gi dyrene videre til dem for omplassering.

– Sier de nei, blir dyret avlivet. Vi river oss i håret hver gang slike saker dukker opp, for det henger ikke på greip. Når man har mishandlet dyret sitt, bør man ikke få lov til å bestemme om det skal få leve eller ikke, sier Simonsen-Rye.

Stadig flere meldere

I fjor fikk Mattilsynet i Tromsø 140 bekymringsmeldinger fra folk om dyrehold.

Likevel var det kun tre saker der dyr ble fjernet fra eieren sin.

Mattilsynet registrerer og følger opp saker i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune. Hovedvekten av bekymringsmeldinger kommer i Tromsø, og de fleste gjelder hunde – og kattehold.

– I første omgang tar vi kontakt med eier, og forsøker å løse saken gjennom dialog. Men er det grunn til det, drar vi også ut og ser hvordan dyrene har det, sier seniorinspektør Anja Lindegård Aanstad.

Etter at det ble mulig å sende bekymringsmeldinger om dyrehold på nettsidene til Mattilsynet, har omfanget økt.

– Vi får flere meldinger nå enn tidligere. Terskelen for å melde fra har blitt lavere etter at folk begynte å varsle på nettsiden, sier Aanstad.

De aller fleste sakene blir løst ved at Mattilsynet tar en prat med eier, og gir veiledning. Av 140 meldinger, er det i fjor kun tre saker der Mattilsynet har gått inn og fjernet dyr fra eieren.