– Å få i klartekst at Fjellheisen bryter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven var en lettelse. Det ser jeg på som en halv seier, sier Frode Heggelund.

– Viktig prinsipp

Det var 8. januar i fjor at Heggelund, som er avhengig av sin elektriske rullestol, sendte klagesak til Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO).

Dette kom som en følge av at 25-åringen hadde fått erfare at den eneste muligheten for å komme seg opp til utsiktsterrassen på toppen av Fjellheisen var via ei trapp. Det mente han var et brudd på loven.

LDO kom i forrige uke fram til den samme konklusjonen. De slo fast at Fjellheisen bryter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven, ettersom adkomsten til utsiktsterrassen ikke er i tråd med kravet om universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 13.

– Dette er et viktig prinsipp for meg. Jeg er opptatt av at flest mulig skal kunne delta på mest mulig i samfunnet. Særlig når Fjellheisen er en så gedigen turistattraksjon som det den er, er det viktig at den er tilgjengelig, påpeker Heggelund.

Begrensninger

Han er klar på at det ikke var for å være vanskelig at han klagde inn Fjellheisen for ombudet.

– Jeg er litt redd for at jeg skal bli upopulær, at folk skal oppfatte meg som vanskelig. Jeg klagde imidlertid ikke inn Fjellheisen for å gå i strupen på eierne, men jeg synes det er viktig at de retter seg etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009.

– Å være født med et handikap er en begrensning i seg selv. Da bør det ikke være enda flere begrensninger i samfunnet som gjør at man blir satt tilbake. Vi lever tross alt ikke på 70-tallet lenger, sier Heggelund.

Nå håper han Fjellheisen tar ombudets konklusjon til etterretning.

– Jeg håper de følger uttalelsen til LDO og gjør noe med dette, slik at det ikke trenger å bli en større sak enn hva som er tilfelle.

Vil koste seks mill.

Tom Schreuder, styremedlem i Skips AS Nordfisk, som eier og driver Fjellheisen, mener hele Fjellheisen må bygges om dersom de skal få på plass rullestolheis.

– Det er veldig beklagelig at rullestolbrukere føler seg diskriminert, men da Fjellheisen ble bygd i 1959 fantes det ikke slike krav til rullestoltilpasning som det vi har i dag, sier Tom Schreuder.

Likestillings – og diskrimineringsombudet skriver i sin uttalelse at Fjellheisen har begrunnet manglende bygging av rullestolheis med at det vil innebære en kostnad på seks millioner kroner. I tillegg har Fjellheisen uttalt at Jernbanetilsynets strenge krav til evakuering gjør det vanskelig å kunne evakuere rullestolbrukere ned til nedre stasjon. Ifølge ombudet går imidlertid ikke Fjellheisen nærmere inn på hva som vil vanskeliggjøre en eventuell evakuering fra terrassen.

Fjellheisen har heller ikke fremlagt noe dokumentasjon på økonomi og mulige utgifter for å underbygge påstanden om at utbedringer på nåværende tidspunkt til være uforholdsmessig byrdefull. Dette til tross for at ombudet ba om slik dokumentasjon, noe de også purret på via e-post to ganger i fjor.

Dermed konkluderer ombudet med at Fjellheisen har handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 13. Dermed har de nå tre uker på seg til å bringe uttalelsen inn for Likestillings – og diskrimineringsnemnda.

– Jeg kjenner ikke til purringene, og har heller ikke fått lest ombudets konklusjon, som jeg synes høres veldig merkelig ut. Det som er helt sikkert er at vi nå kommer til å lage en uttalelse til Likestillings – og diskrimineringsombudet, for vi burde ha svart på brevet, erkjenner Schreuder, før han legger til:

– Skal vi få til en permanent løsning må hele Fjellheisen bygges om. Det er en stor investering. Vi har imidlertid behov for en vareheis også, så vi ser på muligheten for å kombinere dette med en rullestolheis.

Dersom Fjellheisen ikke retter seg etter ombudets uttalelse, vil ombudet vurdere å bringe saken inn for Likestillings – og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming. Nemnda har også myndighet til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.