Hjort: – Jeg er heldig som lever

Venøs trombose rammer inntil 10.000 nordmenn årlig. Ofte med dødelig utfall. Tromsøs ordfører kunne blitt et av ofrene.

Ordfører Jens Johan Hjort er stolt over at det drives verdensledende forskning ved UiT. I går åpnet forskningssenteret TREC, som det fjortende K.G. Jebsen-senteret.  Foto: Tom Benjaminsen

SKAL FINNE ÅRSAKEN: Senterleder John-Bjarne Hansen har jobbet hardt og lenge for å få støtte, men har nå presentert et prosjekt som får K.G. Jebsen-stiftelsen til å åpne pengeboken. Bak: Kåre Rommetveit, direktør for stiftelsen.  Foto: Tom Benjaminsen

ÅPENHJERTIG: Ordfører Jens Johan Hjort fortalte åpenhjertig forsamlingen om da han fikk blodpropp på lungen.  Foto: Tom Benjaminsen

STOLT: Anne Husebekk, rektor ved UiT – Norges Arktiske Universitet, er stolt over arbeidet som er gjort med å skaffe støtte til blodproppforskningen.  Foto: Tom Benjaminsen

nyheter

Ved det nyåpnede forskningssenteret TREC skal tromsøforskere finne svaret på sykdommens gåter. Ordfører Jens Johan Hjort venter i spenning.

– Jeg fikk konstatert blodpropp i 2007. Da hadde jeg hatt smerter i brystet i lang tid, og etter hvert begynte jeg å hoste blod. I ettertid har jeg ikke brukt så mye tid på å tenke over hvordan det kunne gått, men jeg er heldig som lever i dag. Dette dreier seg til de grader om liv og død, sier Jens Johan Hjort.

Fremragende

John-Bjarne Hansen har jobbet i årevis med å få opprettet et senter for tromboseforskning. Tre søknader ble sendt til K.G. Jebsens fond – et fond som støtter forskningssentre over hele landet. Fra før av finnes det 13 K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning. Tromsøsenteret TREC er det fjortende.

– Alle forskningsprosjekter som søker om støtte hos oss blir vurdert etter internasjonal standard. Prosjektet i Tromsø er av svært god kvalitet, og vi fant det kvalifisert til støtte, forteller Kåre Rommetveit, direktør for Stiftelsen KGJ.

Stiftelsen skyter inn 16 millioner kroner, noe som utløser forskningsmidler og egenfinansieringsordninger. Totalrammen for prosjektet er på 70 millioner kroner. Med disse midlene i bakhånd har 20–25 av verdens fremste eksperter satt seg som mål å løse de ubesvarte spørsmålene omkring blodpropp.

Blodig alvor

Blodpropp er en vanlig sykdom med uklar sykdomsutvikling og alvorlige komplikasjoner. Dyp venetrombose dannes i de store venene. Disse kan løsne og føres med blodstrømmen gjennom hjertet til lungene der de setter seg fast og forhindrer blodgjennomstrømning helt eller delvis. Tilstanden kan være dødelig.

Johan-Bjarne Hansen er leder for det nystartede senteret. Han fikk vite om tildelingen før jul. Siden da har tiden gått med til organisering.

– Det er svært mye som skal organiseres før man går i gang med noe slikt. Men nå er vi klare, og glade for å ta fatt.

Hostet blod

En som er spent på resultatene av forskningen er ordfører Hjort, som var en av mange som talte under åpningen av senteret i går.

– Jeg gikk en måned med smerter i området ved ribbeina. Først trodde jeg at det var en brist, men det ble stadig vondere. Halvannen måned senere hostet jeg blod. Da ble jeg sendt i røntgen på UNN, men der fant de ikke noe. Jeg ble sendt hjem, med beskjed om å oppsøke fastlegen dersom det ble verre – og det ble det jo. En uke senere satt jeg hos fastlegen og hostet blod. En CT-røntgen viste at det satt en stor blodpropp i lungen. Den hadde vært der lenge, så alt bak var stein dødt, fortalte Hjort de fremmøtte gjestene.

I etterkant har Hjort forsøkt å finne ut hvorfor han ble rammet av blodproppen. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

– Jeg undersøkte litt, men det var ikke enkelt. Nå har jeg imidlertid fått forsikring om at det nye senteret skal gi svaret, og det er flott.

Til iTromsø understreker Hjort viktigheten av tildelingen fra K.G. Jebsen-stiftelsen.

– Dette er virkelig stort, og et signal om at våre forskere i Tromsø er helt oppe i toppen av verdensnivå. Det er en anerkjennelse av fagmiljøene, og musikk i ørene til en ordfører. De som har jobbet for å få dette til fortjener virkelig skryt.