Etterlyser kunnskap

En sametings-representant mener det er et behov for mer kunnskap om det samiske.

FAKTAFEIL: Piera Heaika Muotka mener det er mange faktafeil hos kritikerne.   Foto: Marius Fiskum

nyheter

SENTRUM: De siste dagene har debatten igjen gått hett om den samiske kulturen i Tromsø. I flere leserinnlegg stilles det spørsmål ved det samiske folkets rolle som urfolk og Sametinget som institusjon.

Piera Heaika Muotka (21) er representant fra Gáisi valgkrets for Norske Samers Riksforbund i Sametinget. Han mener det er mange faktafeil som kommer fram hos kritikerne.

– Debatt om Sametinget er legitimt, men det er viktig at faktagrunnlaget er på plass, sier han.

– Under beltestedet

Han imøtegår onsdagens leserinnlegg fra Ingrid Nordmark, og sier seg enig i Susann Funderud Skogvangs kritikk av det juridiske faktagrunnlaget.

Videre peker Muotka som eksempel på spørsmålet om adoptivbarn, som det i leserinnlegget hevdes at ikke har adgang til å registrere seg i Sametingets valgmantall.

Les også: "Fredelig historisk eksistens"

Han sier det er noe adoptivbarn absolutt har rett til, og mener argumentasjonen er urettferdig overfor de den gjelder:

– Det er et slag under beltestedet for samiske foreldre med adopterte barn, sier Muotka.

Lite kunnskap i skolen

Muotka mener kunnskapsnivået kan være preget av at det er for lite fokus på samisk i lærerutdanninga og pensumbøkene for grunn- og videregående skoler.

– Man kan si at opplæringsmålene er ok, men det følges ikke opp i lærebøker, sier han, og utdtyper at det ofte står lite om fornorskningspolitikken i pensumlitteraturen.

Også samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget trekker han fram som noe som kan bedre folks kunnskap om det samiske.

I områder under samisk språkforvaltningsområde, er det funnet større forståelse for og mer positivt syn på det samiske, utdyper han, og han tror på at det samme vil skje med en samarbeidsavtale.

Muotka er også opptatt av å få fram at Sametinget slettes har en bred forankring i det norske samfunnet.

– Veldig mange har en oppfatning av at man jobber for samiske særrettigheter som krenker andres rettigheter, det er feil, sier han.

Som eksempel trekker han fram at Sametinget gikk inn for at kystfolket, være det seg nordmenn, samer eller kvener, skulle ha rettigheter til fiske i havområdene utenfor Nord-Norge.

Muotka forteller at det i fornorskningsutstillingen på Tromsø museum er stilt ut en meterhøy bunke med offentlige utredninger om Sametingets rolle i det norske samfunnet.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

nyheter