Går løs på blåbæra:

Nå er det nytt rekordår for denne grønne karen

De er små, de er grønne og de spiser opp skog og blåbær, og i år er det tilsynelatende enda flere av de.

Seniorforsker Jane Jepsen viser fram lauvmakken som herjer i busker og lyng i Tromsø. Her sammen med forsker Ole Petter Vindstad.  Foto: Tom Benjaminsen

nyheter

Mange har i det siste måttet børste av seg små grønne og brune åmer etter en tur i skogen. Vi kontaktet seniorforsker Jane Jepsen ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret. Hun var ute i felt på Reinøya for å telle nettopp lauvmakk, og kunne fortelle om store funn.

- Vi er inne i en topperiode nå, sier Jepsen.

Les også: Invaderer Nord-Norge

Hun utdyper at lauvmakk-bestanden varierer fra år til år, og at det er store utbrudd ca. hvert tiende år. Disse varer vanligvis et par år, men dette utbruddet begynte i 2012.

- I fjor var det høye bestander, og i år er noen steder enda høyere, forteller hun.

Tredød

Blant stedene i Tromsø som er hardt rammet trekker hun fram Storelva og Kroken, samt steder lengre ut ved kysten, som Sommarøy og Tromvik.

Les også: Nå kommer bjørkepollenet

At utbruddet blir så langvarig får konsekvenser for både flora og fauna. Det første og mest åpenbare som blir rammet, er skogen.

- Det tar noen år før vi begynner å se hvordan skaden på trærne er, sier Jepsen.

Hun utdyper at det første som skjer er at grener dør, noe som nå kan observeres rundtomkring i Tromsø-området.

- Skogen tåler bra et eller to angrep, men med lengeværende angrep over tre-fire år vil det bi en dårlig tilvekst, sier hun.

Død blåbærlyng

Når det går over flere år, går det etterhvert også hardt utover blåbæra. Lauvmakken spiser direkte av lyngen.

- Nå ser vi at blåbærlyngen rundt Tromsø blir spist, sier Jepsen.

Videre forteller hun at avføringen og restene av lauvmakken gir rik næringstilførsel til jordsmonnet, og at dette er mer gunstig for gress enn lyng. Det fører til at gresset en del plasser tar over for blåbærlyngen.

- Ikke ekstraordinært

Selv om det er et stort utbrudd, er det ikke snaakk om noe ekstraordinært. Lauvmakken er en naturlig del av systemet, og det har vært større utbrudd før.

- Dette er ikke så stort som det vi hadde på Finnmarksvidda for ti år siden, sier Jepsen.

I tillegg er det kanskje håp i sikte:

- Her på Reinøya ser det ut som vi kanskje har nådd toppen av grafen, og at det nå blir mindre, konkluderer Jepsen.