Graver etter det originale Tromsø

De arkeologiske utgravingene på Tønsnes har til nå resultert i mange tusen år gamle svar, og en nærmest uendelig mengde spørsmål.
nyheter

I en måned har over 20 feltarkeologer gravd seg rundt i et 7.500 kvadratmeter stort område. De er på jakt etter funn, spor, og svar på spørsmål om hvordan livet var her for mange tusen år siden.

– Fortsatt har vi fem uker igjen å lete på, og jeg tror det skal holde, sier arkeolog Ingrid Sommerseth optimistisk.

Hun nærmest hopper mellom gravende arkeologer, markeringspinner, og markeringstråd.

– Dette feltet øverst er fra rundt 8.000 år før Kristus, og det er vi nesten ferdige med. Man kan nesten si at for hver tiende meter man går ned mot sjøen går man tusen år videre i tid. Grunnen til det er at havet veldig langt tilbake lå langt oppe på det som i dag er land, og etter hvert som havet sank og lander hevet seg har folket også flyttet etter strandlinjen. Nærmest havet på utgravningsfeltet ligger rester fra rundt 1000 år til 500 år før Kristus, forteller Sommerseth.

LES OGSÅ: Fant bunker fra andre verdenskrig

Et av de kanskje mest spennende feltene har ikke arkeologene begynt på enda, og det gjenstår fortsatt noen år med venting før en kan gå løs på det.

– Det området som ligger lengst oppe i feltet er det vi kaller ”pioner-området”. Der ligger de aller eldste restene vi kjenner til, og de er fra rundt 10.000 til 11.000 år før Kristus, sier Sommerseth.

Arkeologene venter i spenning på å kunne undersøke pionerfeltet om et par år, når Tønsnes havn er i fase tre.

Tromsø-originalen

– Her satt de og hadde utsikt mot det som var vindhullet Tromsøya mens de jobbet med økser og kniver så avslagene fra steinene sprutet. Det var her på Tønsnes at Tromsø lå for 5.000 år siden, og det er også veldig forståelig når man ser på forholdene. Her har det nok vært noe ly for været, og villreinen var også spredd her i området, humrer Sommerseth sammen med kollegaen Janne Oppvang.

Syv felt er foreløpig åpnet og arbeidet foregår fortsatt på nesten alle.

Resultatet av letingen kan for den vanlige mannen i gata minne om en haug med stein, men der noen ser gråstein ser andre gull – eller, som i dette tilfellet, kvartsavslag og pilspisser fra tidlig metalltid og grove verktøy fra den eldre steinalderen.

– Det er veldig karakteristiske forskjeller på de ulike tidsperiodene. De eldste funnene vi har gjort er 8.000-9.000 år gamle, og de er typisk veldig grove, og laget av harde bergarter.

LES OGSÅNye store utgravinger på Tønsnes

I yngre steinalder, mellom 3.000 og 5.000 år før Kristus, er det skiferen som dominerer, og det estetiske var åpenbart viktig for befolkningen.

– Vi ser det gjennomgående i det vi finner av våpen, kniver og pynt. Det er gjennomgående linjer og vakkert laget, sier Oppvang.

Gårsdagen bød på en etterlengtet fangst i feltet fra den yngre steinalderen. Arkeolog Ragnhild Nergaard har funnet et lite skår av keramikk med store fiber av asbest.

– De laget og brukte keramikkar til for eksempel matlaging, og asbesten er på plass for å holde lengst mulig på varmen, forteller Nergaard.

– Dette er uten tvil noe av den eldste keramikken i Nord-Norge, noensinne, supplerer Sommerseth applauderende.

Mulig gravsted

Lenger ned, midt mellom feltet hvor man finner rester etter yngre steinalder og tidlig metalltid, ligger et av de foreløpig største mysteriene på utgravingsområdet. En samling steiner som danner et ovalt mønster, hvor steinene ligger på ulike nivåer ned i sanden, er det arkeolog Jørn Henriksen håper kan bekreftes som en gravplass fra tidlig metalltid.

– Vi har ikke gjort noen funn her som gjør at vi kan slå fast at dette er et gravsted, men ut ifra utforming og mønster er det fristende å tro at det er ei steinalder-røys fra rundt 1.000 år før Kristus, sier Henriksen.

LES OGSÅ: Fant unikt bilde

Dårlig og surt jordsmonn gjør jobben vanskelig for arkeologene, da de ikke finner noe annet enn stein.

– Beinrester og slike ting har vi aldri funnet i Tromsø på grunn av bevaringsforholdene i jorda. Dersom dette er et gravsted håper vi nå at de som eventuelt er gravlagt ligger i et slags kammer og har fått noen gjenstander begravd sammen med kroppen. Det er den eneste måten vi kan bekrefte eller avkrefte om det er en grav, siden jordsmonnet hindrer oss i å finne noe bein, sier Henriksen.

– Det er lagt ned veldig mye arbeid her, og jeg ligger vel nesten våken om natta og håper vi finner svaret, humrer han.

Fortsatt har arkeologene fem uker igjen å besvare spørsmålene på, og uansett er det ingen tvil om at utgravingene gir et massivt innsyn i historiske hendelser ingen hadde kjennskap til fra før.