– Det er først nå mine venner har begynt å få barn, så jeg blir litt mobbet fordi jeg har blitt bestemor allerede, innrømmer Eva Eriksen før hun begynner å le.

I Norge har det vært en betydelig endring de siste tiårene, der tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske kvinner venter stadig lengre med å få sitt første barn. Mens mors gjennomsnittsalder ved første barns fødsel var på 23,2 år i 1970, hadde den i 2013 økt til 28,6 år.

– Ganske tilfeldig

Familien Eriksen har gjennom generasjonene gått mot strømmen og på ingen måte fulgt denne utviklingen. Eva Eriksen (37) var 17 år gammel da hun fødte datteren Catharina (19). Hun ble nylig mamma til lille Emilie (3 md.), og dermed har 37-åringen allerede blitt bestemor.

For familien Eriksen er imidlertid ikke dette spesielt unormalt. Eva Eriksens mor, som døde 39 år gammel, var ikke mer enn 18 år da hun fødte Eva. Også hun hadde en forholdsvis ung mor, Nelly, som var 25 år da hun fikk Evas mamma.

Bortsett fra oldemor, som har gått bort, har altså lille Emilie både sin bestemor og tippoldemor i livet, noe som ikke akkurat er hverdagskost i dagens samfunn.

– Jeg tror egentlig det er ganske tilfeldig at det har blitt slik. Det har ikke vært planlagt for noen av oss, innrømmer 37-åringen.

Stadig færre gjør imidlertid som dem. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2013 kun ble født 40 barn i hele Troms der mødrene var under 20 år.

Opplevdes som tøft

Familiens 19-åring, som ble mamma for tre måneder siden, har ikke tenkt så mye på utfordringene ved å bli mor i ung alder.

– Nei, egentlig ikke. Selv om det ikke var planlagt tenker jeg at dette klarte mamma, så det klarer jeg, forklarer hun.

37-åringen, som var to år yngre enn sin datter da hun ble gravid for første gang, er imidlertid klar på at det slett ikke var enkelt å få barn så tidlig.

– Det var tøft, i alle fall den gang da. Jeg opplevde at min mamma fikk en kreftdiagnose samtidig og døde da Catharina var to år gammel, så jeg var nødt til å bli voksen fort. Heldigvis hadde jeg en bestemor som stilte veldig opp og ble som en mor for meg. Det gjorde at jeg klarte å stå på for å fullføre skolen, minnes hun.

Ti år etter at Catharina ble født, ble Eva Eriksen på nytt mor. Kontrasten var ifølge hennes selv stor.

– Da hadde jeg alt på stell med jobb og leilighet, så da følte jeg at jeg hadde mye bedre tid til å følge opp barnet mitt, uten å skulle tenke på skole og studier, innrømmer 37-åringen.

Både hun og datteren Catharina ser imidlertid begge fordeler med å bli mamma tidlig.

– Vi får mer tid sammen fordi jeg ikke kommer til å være så gammel når Emilie blir voksen, påpeker 19-åringen.

– Emilie er heldig som har så mye familie rundt seg. Min bestemor på 82 synes det er fryktelig stas at hun har blitt tippoldemor, forklarer Eva Eriksen, før hun legger til:

– Dersom denne trenden fortsetter blir jeg vel oldemor allerede i 50-årene!

Venter for lenge med barn

Førsteamanuensis slår fast at samfunnet og biologien er på kollisjonskurs når vi har fått en utvikling der stadig flere velger å vente til de er godt oppe i 30-årene før de tenker på å få barn.

– Biologisk sett er det slik at den beste tiden for å få barn er i 20-årene, ja, faktisk tidlig i 20-årene. Etter fylte 30 år synker fruktbarheten og etter fylte 35 år går den drastisk ned, forklarer Vigdis Aasheim, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleiefag ved Høgskolen i Bergen.

Sammen med kollega Anne Britt Vika Nilsen har hun vært tilknyttet forskningsprosjektet «Postponing Parenthood» og fullførte for en tid tilbake sin doktorgrad ved Department of Womens and Childrens Health Division of Reproductive and Perinatal Health Care, ved Karolinska institutet i Stockholm.

Hun tror det er flere årsaker til at mange norske kvinner velger å vente så lenge før de får barn.

– En god del, både menn og kvinner, er ikke klar over hvor smalt det vinduet der de kan få barn faktisk er, noe som fører til at mange velger å fullføre en utdannelse og få en fast tilknytning i arbeidslivet før de tenker på å få barn.

Hun er klar på hva som må til dersom denne trenden skal snu.

– Samfunnet trenger opplysning. Nå tror mange at det ikke er noe problem å få barn i godt voksen alder, men sannheten er at selv om man menstruerer, betyr ikke dette at man er fruktbar. Fruktbarheten er noe som gjerne forsvinner opptil ti år før man slutter å menstruere.

I tillegg til at Aasheim er opptatt av at folk må opplyses om realitetene når det kommer til fruktbarhet, mener hun det også er helt sentralt med tilrettelegging.

– Samfunnet legger til rette for at yngre skal ta utdanning først, fremfor å bringe fram barn. For å unngå at kvinner utsetter å bli mor kan man for eksempel gjøre det like lønnsomt å få barn under studier som når man er i jobb, foreslår hun