Hekketrangen er så kraftig at krykkja bokstavelig talt spidder seg selv på piggene som er satt opp for å hindre den rødlista fuglearten fra å hekke på bygg i Tromsø sentrum.

Det forteller forsker og krykkjeekspert Tone Kristin Reiertsen i NINA (Norsk institutt for naturforskning.

Krykkja, som hekker i Tromsø i løpet av vinteren og våren, har de siste årene skapt store utfordringer for gårdeiere. Bygg som Tromsø kunstforening, Fram-senteret og Aunegården er populære hekkeplasser, noe som medfører store mengder avføring fra fuglene på og rundt byggene, vond lukt og det som hører med.

HEKKEKLAR: Ifølge krykkjeekspert Tone Kristin Reiertsen ved NINA er hekketrangen så sterk at fuglene ikke klarer å la være å forsøke å lande der de tidligere har hekket, til tross for forebyggende tiltak som kan skade dem. Foto: Ronald Johansen

I forkant av årets hekkesesong har flere gårdeiere i Tromsø satt opp spiker eller pigger på utsatte steder, som vinduskarmer, for å hindre krykkja fra å lande.

Resultatene av det kan man nå se, blant annet ved Aunegården, der blodet flyter i nysnøen på toppen av vinduskarmene onsdag formiddag.

– Dette bekrefter en del av bekymringen vi har hatt ved å bruke pigger som forebyggende tiltak på steder der krykkja allerede har hekket tidligere. Å bruke dette på andre bygg der krykkja ennå ikke har etablert seg, er ikke så ille, men vi vet at hekketrangen er så sterk når de kommer tilbake til Tromsø at de lett kan bli spiddet. Vi har observert det tidligere, sågar med fatalt utfall, sier Reiertsen til iTromsø.

KRYKKJEEKSPERT: Forsker Tone Kristin Reiertsen ved NINA forteller at hun har advart mot bruk av pigger, da fugler har blitt skadet og dødd tidligere. Foto: Christer Pedersen

– Sånn vil vi ikke ha det

Krykkja er sterkt truet og rødlista. Siden tusenårsskiftet har tre av fire fugler i Norge forsvunnet fra kysten.

Reiertsen forteller at NINA har advart Tromsø kommune om at krykkjer kan komme til skade som følge av denne typen tiltak. Dette var også et tema i forskningsrapporten «Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging eller avvisende tiltak» som NINA publiserte i fjor.

– Vi anbefaler å bruke tryggere tiltak, som skråbord eller såkalt «fire gel». Da skader man ikke dyrene, sier hun.

Det Alta-baserte selskapet Nordlysbyen Eiendom kjøpte i november Aunegården. Daglig leder Jonas Haugan har så langt ikke svart på avisens henvendelser.

Leietakerne som skal inn i bygget 1. mai, Æventyr AS, også fra Alta, sier imidlertid til iTromsø at situasjonen i dag ikke er bra.

– Det er selvfølgelig ikke sånn vi vil ha det. Jeg har sendt bildene videre til gårdeier og de kommer til å ta tak i dette kjapt, kommenterer daglig leder Vegard Berge Uglebakken.

MÅSESKITT: Her ser man hvordan fortauet rundt bygget så ut i juli fjor. Flere tromsøværinger reagerte på skitlukta i området, mens turistene troppet opp for å fotografere fuglene. Foto: Line Fusdahl

Har ikke gjort noe ulovlig

Seksjonsleder Cathrine Henaug i Tromsø kommune, som har ansvaret for seksjon for utemiljø sier at kommunen på det sterkeste vil oppfordre gårdeiere om å ha tett dialog med forskere og kommunen på hva slags tiltak som funker for å hindre den truede måsearten fra ta seg til rette.

– Dette er ikke noe særlig, sier hun om situasjonen ved Aunegården.

– Vi begynner å få godt med erfaring på å verne bygg fra krykkja, og det er samlet inn kunnskap fra andre steder også. Det er helt riktig at vi vet fra tidligere at pigger, som på Aunegården, kan gjøre skade på fuglene, fortsetter hun.

Ifølge Henaug har kommunen god erfaring med å sperre helt av for hekking med skråbrett.

– På Fram-senteret i Tromsø har det også vært vellykket å bruke netting for å hindre adkomst til de utsatte områdene på bygget. Hva som gjøres og hva som fungerer er avhengig av hvilket type bygg det er snakk om, sier hun.

Gårdeierne har, i lovens forstand, ikke har gjort noe galt ved å sette opp pigger. Så lenge tiltaket er gjort før krykkja begynner å hekke, er det lovlig.

– Men det er langt fra heldig. Gårdeiere som ønsker å verne om byggene sine, bør ha en løpende dialog med oss og forskerne på NINA. Tone Reiertsen og faggruppen rundt henne er kanskje de som vet mest om dette temaet i hele Norge, sier seksjonslederen.